- Bare en tiendedel av boligeiernes innbetalinger får direkte tilbake til energitiltak i boliger. Dette går virkelig ikke an, fastslår Peter Batta overfor Aftenposten.
- Det var i 2001 Stortinget vedtok at alle nordmenn med bolig skulle betale inn en ekstra avgift på strømregningen på 1 øre kWh til et statlig energifond. Meningen var at avgiften skulle være med på å støtte investeringer i enøktiltak og varmepumpeteknologi. Det kommer inn ca. 430 millioner kroner i fondet hvert år, inklusiv merverdiavgift. Huseiernes Landsforbund har gjort et regnestykke, basert på at hver husholdning bruker 35TWh i strøm i året. Bare ti prosent av avgiftskronene blir gitt tilbake til boligeiere i form av isolering og energiøkonomisering, i følge Huseiernes Landsforbund.
- - Vi krever at staten, i forbindelse med energimerkingen av boliger som skal innføres fra 1. juli, følger opp intensjonene med avgiften og fordeler pengene tilbake til boligeiere som vil spare energi, sier Peter Batta.
- Informasjonssjef i Enova, Bård Bjerkaker er ikke enig i hvordan Huseierne har gjort sine beregninger og sier:
- Det er isolert sett riktig at tilskuddsordningen for husholdningene fikk 3 millioner kroner, men i tillegg til ren økonomisk støtte, har vi andre tiltak som er rettet mot husholdningene. Jeg tror jeg vil anslå det totale tallet som brukes er ca. 120 millioner kroner.
Statssekretær i Olje- og energidepatementet, Signe Hjørnegård sier til Aftenposten at norske forbrukere får mye igjen gjennom Enovas ordninger og aviser på en måte kritikken fra Peter Batta.
