AF Energi & Miljøteknikk garanterer enøk-resultatene, eksempelvis forventes en bygård å kunne redusere årlig energiforbruk med 30 %.

Hva skal til for å senke energiutgiftene slik at det lønner seg, og hvor lønner det seg å sette inn støtet? Energianalyser er intet nytt under solen, men AF Energi & Miljøteknikk har valgt en ny vri på markedsføringen. Så sikre er man i sine analyser at man garanterer for resultatene.

For et drøyt år siden lå energianalysen for et forretningsbygg i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo på bordet, og gjennom de siste tolv månedene har en rekke tiltak blitt satt i verk.
- Vi har allerede sett energiforbruket gå ned, vi er i rute, vi ser at prosjektet er vellykket, selv om det er for tidlige å sette to streker under svaret, sier prosjektleder Kristin Melvik Alfstad, som har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Målet er å senke det årlige energiforbruket fra 3,1 GWh til 2,2 GWh.

Saken fortsetter under bildet: 

Prosjektleder Kristin Melvik Alfstad

Grundig analyse
Bygget er en typisk forretningsgård i hovedstaden, med ulike typer energi- og ventilasjonsanlegg, bygget i flere etapper, og der de tekniske systemene ikke er harmoniserte. I hovedsak dreier det seg om fem soner med behov for komfortventilasjon og et større laboratorium med andre installasjoner, som avtrekk og vifter i tillegg.

- Bare å få oversikt over installasjonene i bygget har vært en betydelig oppgave, sier Alfstad.

Bygget er på 9000 kvadrat og er tilknyttet fjernvarme, har flere ventilasjonsanlegg med kjøling, vannbåren gulvvarme, elektrisk oppvarming og tineanlegg for snø og is samt garasjeventilasjon. Jobb nummer 1 ble å få de ulike ventilasjons- og energisystemene til å samarbeide effektivt.

- Det er ikke så uvanlig at oppvarming og kjøling jobber mot hverandre, det blir dyrt i lengden. En viktig utfordring har vært å koble alt sammen i et felles opplegg, slik at man får oversikt og kan styre anleggene på en smart måte, noe som tidligere ikke var mulig, det var enten av, halv maskin eller for fullt. I tillegg er det mange ulike anlegg som takket være de nye systemene kan styres bedre, forklarer hun.

Opp og ned
Flere av tiltakene man har gjort kan gjerne kalles elementære og umiddelbart fornuftige, men like fullt er det ofte kun dette som skal til.
- Med de nye nettbaserte SD-styresystemene kan varme og ventilasjonen reguleres mer i tråd med behovet. Nattsenking av temperatur og redusert ventilasjon er ikke noe hokus pokus, men på langt nær alle anlegg har presise styringsmuligheter. Nå kan driftspersonell fingerstyre anlegget via en enkel side på internet.

Tidligere var det heller ikke mulig å hente informasjon om hva som foregikk.

Saken fortsetter under bildet:


Skjermbilde av SD-anlegg som viser romstyring varme og kjøling.

- I moderne anlegg er det ikke mulig å høre om anlegget er i drift, og i verste fall kan det gå for fullt i helger og ferier. Her har man fått full styring og kan programmere driften, her er det veldig mye å spare, sier Alfstad, som understreker at god styring også bedrer inneklima.
- Det er en myte at enøk fører til kalde rom og ubehag, god enøk skal gi minst like god komfort til lavere kostnad, sier hun.

Byttet ut
Man har skiftet ut tørrkjøleviftene til kjøleanlegget med moderne og energieffektive modeller. Det samme gjelder garasjen, der man har byttet ut remdrevne vifter med direkte drevne. Her har man også installert følere som gir informasjon om luftkvaliteten og som styrer viftepådraget. Avtrekksvifter på taket er også byttet ut.

I kjøle og varmeanlegget har man isolert rør i tekniske rom og skiftet ut sirkulasjonspumpene, til moderne smarte modeller, som kan styres etter konstant trykkdifferanse eller konstant væskestrøm.

Bygget er tilknyttet fjernvarme, knyttet til både ventilasjonsanlegget og en enkelt stor gulvvarmekurs. 

For å styre energibruken ned på romnivå ble det installert regulering på både varme og kjøling i hvert enkelt rom.
- Vannrensesystem er også installert på energi kretsene, det sikrer effektivitet med  bedre flyt og energioverføring, forklarer hun.
Av utstyr som ikke ble byttet var varmegjenvinner.
- Ofte er det mye å hente på å gå fra kryssgjenvinner til roterende varmegjenvinner, men i dette tilfelle var det en roterende gjenvinner der fra før.

Engasjerende
Et av de siste tiltakene som ble gjort var å legge inn bedre styring av utendørs gatevarme. Her er det installert følere for både for temperatur og fuktighet.

Anlegget arbeider kun når det er fare for glatte flater, som er i temperaturområdet omkring null og når det er fuktig. Om det skulle bli veldig kaldt har ikke anlegget noen nytte, og slår seg av.

- Det viktigste ved dette arbeidet har vært å etablere bedre styringsverktøy, slik at anlegget kan drives bedre. Vi merker også på driftspersonellet at å ha godt styringsverktøy virker engasjerende og øker oppmerksomheten rundt god drift, sier Alfstad.

Bedre regulering forventes også å gi jevnere kvalitet på inneklima. Prosjektet har fått tilskudd fra Enova.

- Det er verdt å merke seg at Enova støtter prosjekter som trenger en liten hjelpende hånd for å bli å regne som «lønnsomme». Gevinsten for gårdeier blir dermed dobbel, man får byttet til moderne teknisk utstyr som også vil gi langsiktig sparing, sier hun.