Av avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen, Direktoratet for byggkvalitet I flere oppslag den siste tiden får Direktoratet for byggkvalitet kritikk for manglende fagkunnskap og dårlig lytteevne. Vi tåler kritikken, men vi savner større forståelse i bransjen for den rollen direktoratet har. Les: Rørleggerbransjen og DiBK For å oppnå god byggkvalitet, må direktoratet avveie kortsiktige interesser mot langsiktige, samfunnsmessige behov. Det er vår rolle å gjøre disse vurderingene når vi arbeider med utvikling av byggereglene. Vi må blant annet vurdere om vi trenger både bukseseler og belte for å ivareta sikkerheten på et fagområde, eller om den ekstra sikkerheten beltet gir, gjør det så dyrt at du ikke har råd til bukse i det hele tatt. Dette er en krevende og utfordrende rolle og vi er tjent med gode debatter om hva god byggkvalitet er. Om vi forstår Ole Larmerud riktig, har han hatt en forventning om at hver gang han legger frem et forskriftsforslag for DiBK, så er det slik regelverket bør bli. Hadde det vært slik, hadde det ikke vært nødvendig med statlige myndigheter og en utredningsinstruks, da kunne regelverket overlates til næringen, organisasjonene og fagfolkene alene. Det hadde imidlertid forutsatt at aktørene alltid var enige og at økonomiske, politiske eller sosiale hensyn ikke pekte en annen vei. Jeg er overbevist om at både virksomhetene Fiskum og Larmerud representerer og Direktoratet for byggkvalitet er tjent med respekt for og etterlevelse av regelverket. Ingen av oss vil være tjent med noe annet. For å sikre et godt regelverk, skal vi fortsette å møtes, høre på hverandres innspill og diskutere. Mitt håp er at vi skal ha disse møtene og kommunisere med hverandre med forståelse og respekt for hverandres roller, selv om vi er uenige. Og da er det jo et godt utgangspunkt at møtene er hyggelige!