Han vet nøyaktig når selve jubileumsdatoen inntreffer. - Den 30. september har jeg vært her i nøyaktig femti år. Arild fylte 67 år den 22. mai, men jobber åtte måneder ekstra. Det vil si til ut 2018.
Brødrene Dahls hovedsete på Vestlandet ligger i Bergen, nærmere bestemt i Leirvikåsen i Godvik. Der har de holdt til siden tidlig på 80-tallet. Flinke folk hele veien
Det heter egentlig ikke «stolt» i Bergen. Det heter «kry». Storetvedt er kry av den bedriften han overlater til sin etterkommer, en person som Brødrene Dahl nå er i sving for å finne.
Det har vært og er en jækla god bedrift, med utrolig flinke folk. Særlig fra 2002 har vi hatt en eventyrlig utvikling. Vi har skapt resultater fordi vi har vært aktive på salg, og vanvittig kostnads-bevisste. I denne perioden etablerte vi Sogndal-butikken, i 1999, og den på Stord i 2008. Det ble innertier begge steder. Stord-etableringen var midt i finanskrisa. Mange internt frarådet det. Men jeg hadde klokkertro. For det første hadde vi evaluert kundegruppene, og vi hadde ansatt veldig gode folk. Det siste er alfa og omega, sier Storetvedt.
Rørleggernes venn
Storetvedt er opptatt av kundene.
- Er det noen som er rørleggernes venn, så er det oss. Vi er bedriftens servicesenter nummer to i landet i omsetning, etter Bryn i Oslo. Det er ikke unaturlig. Men vi er større i kvadratmeter
Regionen hans omfatter 54 trofaste medarbeidere:
- Jeg har delt ut mange 25- og 30-årsnåler. Det har nesten ikke vært gjennomtrekk.
Han selv er også blitt værende, etter at han kom inn døra til Brødrene Dahl første gang.
- Etter ett år på yrkesskolen var planen å starte som linjemontørlærling. Å få jobb der var vanskelig, så det var en sommer med laber motivasjon. Det ble mye soving og lite gjort. Min bestemor tok meg i ørene. Hun hadde en bekjent her i Brødrene Dahl. Så jeg ble ryddegutt på lageret, inntil jeg fikk sertifikat. Jeg var først sidemann på bilen, så sjåfør. I tillegg til jobben her kjørte jeg drosje hver helg. Kjøretidsbestemmelser var ikke noe tema den gangen. Drosjen ble parkert 03.00 natt til mandag, så var jeg på jobb i BD 07.00. Den gangen solgte vi også kjøkken. Jeg fikk ansvar for innkjøp og lagerhold mens vi ennå var i Fabrikkgaten. Så ble jeg lagerformann, siden lagersjef. Jeg fikk ansvaret for å etablere lageret i Godvik. Da vi åpnet i 1981, hadde jeg allerede vært her og jobbet et halvt år for meg sjøl. Hele lageret har jeg bygd opp. Da jeg begynte i Brødrene Dahl var det en lagersjef her som kunne alt: Per Kildedal var et unikum. I 1981 ble jeg sjefen hans. Det var rart å ha den første medarbeidersamtalen, men vi taklet det. Han hadde også jobbet her i femti år.
Ble aldri linjemontør
- Etter femti år i nærkontakt med yrkesgruppa, kunne du ha tenkt deg å være rørlegger?
- Rørleggerfaget kunne jeg nok ha begynt i. Men jeg ble ikke linjemontør. Det er nok strømkundene i Bergen glade for: Jeg, med min høydeskrekk! I dag kunne ikke BD ha brukt meg til å ekspedere i butikken heller. Da vi flyttet hit tror jeg derimot du kunne ha nevnt hvilket som helst av de 7000 varenumrene vi hadde: Jeg ville straks ha fortalt deg hva for et produkt det var. Jeg har vært en potet. Jeg har vært innom det meste av det vi har drevet med her i bedriften. Derfor har jeg kunnet snakke med alle om alt.
Håndkjerra gikk på sjøen
Storetvedt tar meg med på en omvisning. Ved inngangen står ei håndkjerre.
- Brødrene Dahl var på Bryggen fram til den store brannen i 1955. Denne håndkjerra gikk i fast trafikk i Bergen sentrum. Det ble noen tunge lass på humpete brostein. Bedriften hadde tre kjerrer, nå er det én igjen. De to andre ble kastet på sjøen av en medarbeider. Han var blitt dyktig lei av å kjøre tunge støpejernsdeler langs kaien over til fylkesbåtane, helt på den andre siden av vågen.
Sjefen har funnet igjen gamle kataloger, og ikke minst litt av korrespondansen fra de tidlige årene.
- Det var mye kriging mellom leverandørene den gangen, ofte i en nokså direkte tone. Forholdene bedriftene imellom var mye tettere enn de er nå, på godt og vondt. De var ikke redde for å be en konkurrent holde seg unna.
HMS-parkering
Et lite HMS-tiltak i Storetvedt-regi er å se på parkeringsplassen. Alle medarbeidernes biler står med fronten ut.
- Jeg så en reportasje om en brann i en bedrift i USA. Alle medarbeiderne kom seg velberget ut av bygningen. Skadene oppsto først da folk løp til bilene sine, begynte å rygge, kjørte i villelse og skapte kaos. Om det verste skulle skje her, kjører bare alle rett fram og av gårde.
2 barnebarn som spiller håndball
Arild Storetvedt bor i dag i Rådalen, ti minutter fra Flesland. Han vokste opp i et strøk i søndre bydel som var så tøft at det ble kalt Chicago. For noen der gikk det galt i ungdommen. Idrett har vært en lidenskap til tobarnsfaren, også basert på at ungdom skal ha en best mulig oppvekst. Sammen med andre foreldre alte Storetvedt håndballaget til sønnen Espen fram til å bli et topplag.
Hele Bergen snakket til slutt om Bjargs håndballgutter. Det er et gammelt idrettslag, der vi gikk inn og bestemte oss for at vi skulle få 20 gutter gjennom ungdomstida uten noe tull. De ble supergode, best i årsklassene sine og med spillere som kom seg videre til junior- og ungdomslandslaget. For meg var dette friminutter fra stressende dager på jobben.
En kvittering for innsatsen er at to av de fire barnebarna er ivrig håndballspillere.
Sjefene har et fast forhold
Siden 2002 har han vært regionssjef, etter å ha jobbet som salgssjef på VVS noen år.
- Vi er ti regioner i Brødrene Dahl, og like mange regionssjefer. Vi er i et fast forhold. Hvis en av oss finner på noe lurt, får de andre vite det.
Kommer du til å gå igjen i gangene her?
- For meg er det enten på eller av. Fra nyttår blir det av. Men det blir rart å stå opp til lørdagsfroksten og ikke logge på pc-en for å se hva vi solgte for i går. Jeg har nok å holde fingrene i likevel: For tre år siden kjøpte jeg hytte på Sotra, og en leilighet på fjellet på Geilo står ferdig i sommer.
Bak en stol på kontoret står en Eurythmics-plakat. Men den skjeggete partneren til Annie Lennox er ikke Dave Stewart, det er Arild Storetvedt.
Den kan jeg vel ikke vise til fruen det var en reklamemann jeg kjenner som laget den, etter en tilstelling vi hadde på Rockefeller i Oslo.
Det er ikke alltid morsomt på jobben.
- I år har vi for første gang måttet si opp folk. Vi har vært forskånet for det tidligere, mye på grunn av eventyrlig vekst. Men digitale ordresystemer krever færre hender. Det er ikke noe hyggelig å si til kjekke og flinke mennesker at de må finne seg en annen jobb, men det er nødvendig for å bygge Brødrene Dahl videre.
Rørleggerne trives bedre
Samtidig gleder Storetvedt seg over at dagens rørleggere blir værende lengre i yrket.
I gamle dager var snittalderen for de eldste rørleggerne 30-40 år. De sluttet fordi jobben var et vanvittig slit. Her på huset merket vi det også: Vi ble sure når folk bestilte badekar, fordi de var så tunge.
Storetvedt er sterkt engasjert i det etikkarbeidet Brødrene Dahls eierkonsern Saint Gobain legger så stor vekt på.
I motsetning til flere av våre konkurrenter selger vi bare til bedriftskunder. Fritt salg av komponenter til alle vil befordre mer svart arbeid. Hos oss er alle pålagt å ikke kjøpe tjenester svart. Dette holdes det kurs i hvert år. Det som kan se ut som en bagatell for hver enkelt, gir store negative konsekvenser for samfunnet.
Logistikken ga puff
Brødrene Dahl har en lang periode med vekst bak seg, ikke minst i Storetvedts region.
Grunnlaget for Brødrene Dahls framgang de siste tiårene oppsto da vi begynte å tenke alvorlig over logistikken vår. Jeg husker hva selgerne våre sa: «Nå ødelegger du Brødrene Dahl». De antok at kundene til enhver tid måtte få ta i og se lagervarene våre med egne øyne. Men jeg hadde enorm tro på dette, fordi jeg kommer fra logistikksiden. Poenget er at sentralisert distribusjon er den mest effektive måten å ha tilgjengelig så mange varer, med så kort frist. Langhus-maskinen vår er en stor suksess: Takket være sentrallageret i Oppegård er det nå slik at rørleggerkunden i Odda, som bestiller varer derfra før 15.30 om ettermiddagen, kan hente dem neste morgen. Vi låser dem inn på lageret i Odda før han har stått opp.
Storetvedt forteller at det hver natt fylles opp minst fem vogntog på Langhus med adresse Vestlandet: Ett går til Voss, ett til Stord og tre hit til Bergen.
Til oss kommer bilene 03.30, som regel via Hardangervidda. Her blir varene sortert og lasten fordelt på sju biler. Og dette er jo bare en liten del av bildet. 120 vogntog forlater Langhus hver eneste dag.
Det er vi kry av!
Annie Lennox og Arild Storetvedt på samme plakat.[/caption]
Noe her er fortsatt eldre enn meg her, konstaterer Arild Storetvedt. Ved inngangen i Brødrene Dahls lokaler står ei håndkjerre fra den gangen firmaet holdt til på Bryggen altså før brannen i 1955.
Ta det rolig Annie Lennox og Arild Storetvedt har bare vært et par på denne plakaten. Den er laget av en munter reklamemann, og blir diskret oppbevart bak en stol på kontoret.
Arild Storetvedt var sentral i byggingen av lageret og etter hvert Servicesenteret i Godvik. På 1980-tallet visste han hva som skjulte seg bak hvert eneste av de 7000 varenumrene
Brødrene Dahl hadde den gangen.
Tekst og foto Lars Aarønæs
Brødrene Dahls hovedsete på Vestlandet ligger i Bergen, nærmere bestemt i Leirvikåsen i Godvik. Der har de holdt til siden tidlig på 80-tallet. Flinke folk hele veien
Det heter egentlig ikke «stolt» i Bergen. Det heter «kry». Storetvedt er kry av den bedriften han overlater til sin etterkommer, en person som Brødrene Dahl nå er i sving for å finne.
Det har vært og er en jækla god bedrift, med utrolig flinke folk. Særlig fra 2002 har vi hatt en eventyrlig utvikling. Vi har skapt resultater fordi vi har vært aktive på salg, og vanvittig kostnads-bevisste. I denne perioden etablerte vi Sogndal-butikken, i 1999, og den på Stord i 2008. Det ble innertier begge steder. Stord-etableringen var midt i finanskrisa. Mange internt frarådet det. Men jeg hadde klokkertro. For det første hadde vi evaluert kundegruppene, og vi hadde ansatt veldig gode folk. Det siste er alfa og omega, sier Storetvedt.
Rørleggernes venn
Storetvedt er opptatt av kundene.
- Er det noen som er rørleggernes venn, så er det oss. Vi er bedriftens servicesenter nummer to i landet i omsetning, etter Bryn i Oslo. Det er ikke unaturlig. Men vi er større i kvadratmeter
Regionen hans omfatter 54 trofaste medarbeidere:
- Jeg har delt ut mange 25- og 30-årsnåler. Det har nesten ikke vært gjennomtrekk.
Han selv er også blitt værende, etter at han kom inn døra til Brødrene Dahl første gang.
- Etter ett år på yrkesskolen var planen å starte som linjemontørlærling. Å få jobb der var vanskelig, så det var en sommer med laber motivasjon. Det ble mye soving og lite gjort. Min bestemor tok meg i ørene. Hun hadde en bekjent her i Brødrene Dahl. Så jeg ble ryddegutt på lageret, inntil jeg fikk sertifikat. Jeg var først sidemann på bilen, så sjåfør. I tillegg til jobben her kjørte jeg drosje hver helg. Kjøretidsbestemmelser var ikke noe tema den gangen. Drosjen ble parkert 03.00 natt til mandag, så var jeg på jobb i BD 07.00. Den gangen solgte vi også kjøkken. Jeg fikk ansvar for innkjøp og lagerhold mens vi ennå var i Fabrikkgaten. Så ble jeg lagerformann, siden lagersjef. Jeg fikk ansvaret for å etablere lageret i Godvik. Da vi åpnet i 1981, hadde jeg allerede vært her og jobbet et halvt år for meg sjøl. Hele lageret har jeg bygd opp. Da jeg begynte i Brødrene Dahl var det en lagersjef her som kunne alt: Per Kildedal var et unikum. I 1981 ble jeg sjefen hans. Det var rart å ha den første medarbeidersamtalen, men vi taklet det. Han hadde også jobbet her i femti år.
Ble aldri linjemontør
- Etter femti år i nærkontakt med yrkesgruppa, kunne du ha tenkt deg å være rørlegger?
- Rørleggerfaget kunne jeg nok ha begynt i. Men jeg ble ikke linjemontør. Det er nok strømkundene i Bergen glade for: Jeg, med min høydeskrekk! I dag kunne ikke BD ha brukt meg til å ekspedere i butikken heller. Da vi flyttet hit tror jeg derimot du kunne ha nevnt hvilket som helst av de 7000 varenumrene vi hadde: Jeg ville straks ha fortalt deg hva for et produkt det var. Jeg har vært en potet. Jeg har vært innom det meste av det vi har drevet med her i bedriften. Derfor har jeg kunnet snakke med alle om alt.
Håndkjerra gikk på sjøen
Storetvedt tar meg med på en omvisning. Ved inngangen står ei håndkjerre.
- Brødrene Dahl var på Bryggen fram til den store brannen i 1955. Denne håndkjerra gikk i fast trafikk i Bergen sentrum. Det ble noen tunge lass på humpete brostein. Bedriften hadde tre kjerrer, nå er det én igjen. De to andre ble kastet på sjøen av en medarbeider. Han var blitt dyktig lei av å kjøre tunge støpejernsdeler langs kaien over til fylkesbåtane, helt på den andre siden av vågen.
Sjefen har funnet igjen gamle kataloger, og ikke minst litt av korrespondansen fra de tidlige årene.
- Det var mye kriging mellom leverandørene den gangen, ofte i en nokså direkte tone. Forholdene bedriftene imellom var mye tettere enn de er nå, på godt og vondt. De var ikke redde for å be en konkurrent holde seg unna.
HMS-parkering
Et lite HMS-tiltak i Storetvedt-regi er å se på parkeringsplassen. Alle medarbeidernes biler står med fronten ut.
- Jeg så en reportasje om en brann i en bedrift i USA. Alle medarbeiderne kom seg velberget ut av bygningen. Skadene oppsto først da folk løp til bilene sine, begynte å rygge, kjørte i villelse og skapte kaos. Om det verste skulle skje her, kjører bare alle rett fram og av gårde.
2 barnebarn som spiller håndball
Arild Storetvedt bor i dag i Rådalen, ti minutter fra Flesland. Han vokste opp i et strøk i søndre bydel som var så tøft at det ble kalt Chicago. For noen der gikk det galt i ungdommen. Idrett har vært en lidenskap til tobarnsfaren, også basert på at ungdom skal ha en best mulig oppvekst. Sammen med andre foreldre alte Storetvedt håndballaget til sønnen Espen fram til å bli et topplag.
Hele Bergen snakket til slutt om Bjargs håndballgutter. Det er et gammelt idrettslag, der vi gikk inn og bestemte oss for at vi skulle få 20 gutter gjennom ungdomstida uten noe tull. De ble supergode, best i årsklassene sine og med spillere som kom seg videre til junior- og ungdomslandslaget. For meg var dette friminutter fra stressende dager på jobben.
En kvittering for innsatsen er at to av de fire barnebarna er ivrig håndballspillere.
Sjefene har et fast forhold
Siden 2002 har han vært regionssjef, etter å ha jobbet som salgssjef på VVS noen år.
- Vi er ti regioner i Brødrene Dahl, og like mange regionssjefer. Vi er i et fast forhold. Hvis en av oss finner på noe lurt, får de andre vite det.
Kommer du til å gå igjen i gangene her?
- For meg er det enten på eller av. Fra nyttår blir det av. Men det blir rart å stå opp til lørdagsfroksten og ikke logge på pc-en for å se hva vi solgte for i går. Jeg har nok å holde fingrene i likevel: For tre år siden kjøpte jeg hytte på Sotra, og en leilighet på fjellet på Geilo står ferdig i sommer.
Bak en stol på kontoret står en Eurythmics-plakat. Men den skjeggete partneren til Annie Lennox er ikke Dave Stewart, det er Arild Storetvedt.
Den kan jeg vel ikke vise til fruen det var en reklamemann jeg kjenner som laget den, etter en tilstelling vi hadde på Rockefeller i Oslo.
Det er ikke alltid morsomt på jobben.
- I år har vi for første gang måttet si opp folk. Vi har vært forskånet for det tidligere, mye på grunn av eventyrlig vekst. Men digitale ordresystemer krever færre hender. Det er ikke noe hyggelig å si til kjekke og flinke mennesker at de må finne seg en annen jobb, men det er nødvendig for å bygge Brødrene Dahl videre.
Rørleggerne trives bedre
Samtidig gleder Storetvedt seg over at dagens rørleggere blir værende lengre i yrket.
I gamle dager var snittalderen for de eldste rørleggerne 30-40 år. De sluttet fordi jobben var et vanvittig slit. Her på huset merket vi det også: Vi ble sure når folk bestilte badekar, fordi de var så tunge.
Storetvedt er sterkt engasjert i det etikkarbeidet Brødrene Dahls eierkonsern Saint Gobain legger så stor vekt på.
I motsetning til flere av våre konkurrenter selger vi bare til bedriftskunder. Fritt salg av komponenter til alle vil befordre mer svart arbeid. Hos oss er alle pålagt å ikke kjøpe tjenester svart. Dette holdes det kurs i hvert år. Det som kan se ut som en bagatell for hver enkelt, gir store negative konsekvenser for samfunnet.
Logistikken ga puff
Brødrene Dahl har en lang periode med vekst bak seg, ikke minst i Storetvedts region.
Grunnlaget for Brødrene Dahls framgang de siste tiårene oppsto da vi begynte å tenke alvorlig over logistikken vår. Jeg husker hva selgerne våre sa: «Nå ødelegger du Brødrene Dahl». De antok at kundene til enhver tid måtte få ta i og se lagervarene våre med egne øyne. Men jeg hadde enorm tro på dette, fordi jeg kommer fra logistikksiden. Poenget er at sentralisert distribusjon er den mest effektive måten å ha tilgjengelig så mange varer, med så kort frist. Langhus-maskinen vår er en stor suksess: Takket være sentrallageret i Oppegård er det nå slik at rørleggerkunden i Odda, som bestiller varer derfra før 15.30 om ettermiddagen, kan hente dem neste morgen. Vi låser dem inn på lageret i Odda før han har stått opp.
Storetvedt forteller at det hver natt fylles opp minst fem vogntog på Langhus med adresse Vestlandet: Ett går til Voss, ett til Stord og tre hit til Bergen.
Til oss kommer bilene 03.30, som regel via Hardangervidda. Her blir varene sortert og lasten fordelt på sju biler. Og dette er jo bare en liten del av bildet. 120 vogntog forlater Langhus hver eneste dag.
Det er vi kry av!
Annie Lennox og Arild Storetvedt på samme plakat.[/caption] Noe her er fortsatt eldre enn meg her, konstaterer Arild Storetvedt. Ved inngangen i Brødrene Dahls lokaler står ei håndkjerre fra den gangen firmaet holdt til på Bryggen altså før brannen i 1955.
Ta det rolig Annie Lennox og Arild Storetvedt har bare vært et par på denne plakaten. Den er laget av en munter reklamemann, og blir diskret oppbevart bak en stol på kontoret.
Arild Storetvedt var sentral i byggingen av lageret og etter hvert Servicesenteret i Godvik. På 1980-tallet visste han hva som skjulte seg bak hvert eneste av de 7000 varenumrene
Brødrene Dahl hadde den gangen.
Tekst og foto Lars Aarønæs
