Utbredelsen av varmepumper gir store gevinster, men også en del utfordringer. Aspelin Ramm har installert varmepumper i eiendomsmassen over mange år og er stort sett fornøyde.
![]()
Jeg er overbevist om at varmepumper kommer til å være en viktig del av energiløsninger i bygninger framover, sier Isak Oksvold.[/caption]
Vi er opptatt av å reduserer energikostnadene for våre leietakere slik at vi har mer konkurransedyktige lokaler i markedet. Det er ikke slik at vi bruker varmepumper i alle prosjekter, men vi er alltid på jakt etter energieffektive løsninger som vi vet gir god effekt og kost/nytte i forhold til investeringen. Vi vurderer hva som er mulig på anleggene og da faller valget ofte på varmepumper, sier Isak Oksvold, direktør miljø og innovasjon i Aspelin Ramm Eiendom.
Aspelin Ramm er en eiendomsutvikler og forvalter av eiendommer i Osloregionen samt i Gøteborg og Stockholm. Selskapet har deltatt i utformingen av blant annet Tjuvholmen og Vulkan i Oslo, samt Union Brygge i Drammen.
I tillegg til bruk av varmepumper og fjernvarme gjennomfører vi også andre tiltak som etterisolering, rehabilitering av ventilasjonsanlegg og innføring av styringssystemer som kobles til varmepumpene. Når man har jobbet med energiledelse i en bygningsportefølje gjennom flere år blir det mange varmepumper. Jeg anslår at vi har ca. 60 prosent av arealet tilknyttet en varmepumpeleveranse, sier han.
Må balansere fordeler og ulemper
Oksvold ser at varmepumper stiller høyere krav til rørleggere og at dette kan føre til utfordringer.
En av utfordringen er kvaliteten på det vannbårne anlegget inne i byggene. Med varmepumper må rørlegger tenke på flere ting, blant annet mengder over anlegget og lav nok returtemperatur. Med varmepumper kan ikke rørleggeren bare øke temperaturen om man ikke får varme ut. Generelt ser vi at bruk av varmepumper stiller høyere krav til rørleggerne og utførelsen av anlegget, sier han.
En annen utfordringen for selskapet er at leietaker sitter igjen med gevinsten av den reduserte energikostnaden.
Energieffektive lokaler er et konkurransefortrinn og siden vi har mange næringsbygg med både varme og kjøling er varmepumper ofte attraktivt. At gårdeier tar investeringskostnaden og kunden sitter igjen med gevinsten kan i noen tilfeller være en barriere, og noe som krever langsiktighet å overkomme, sier han.
Etterlyser mer forutsigbarhet
Selv om støtteordningene for energieffektive løsninger er relativt gode, etterlyser Oksvold mer forutsigbarhet og større valgfrihet.
Vi har hatt stor glede av støtteordninger fra ENOVA. En utfordring er allikevel at ordningene ofte endres. En annen utfordring er om du søker støtte til et varmepumpeprosjekt i et konsesjonsområde for fjernvarme for vi ofte tilbakemelding om at dette ikke støttes. Jeg synes det er unaturlig å forskjellsbehandle prosjekter basert på beliggenhet. Prosjektresultatene og kvalitetene bør premieres snarere enn beliggenheten. ENOVA og myndigheter burde vurdere løsningene likeverdig, avslutter Oksvold.
Vi er opptatt av å reduserer energikostnadene for våre leietakere slik at vi har mer konkurransedyktige lokaler i markedet. Det er ikke slik at vi bruker varmepumper i alle prosjekter, men vi er alltid på jakt etter energieffektive løsninger som vi vet gir god effekt og kost/nytte i forhold til investeringen. Vi vurderer hva som er mulig på anleggene og da faller valget ofte på varmepumper, sier Isak Oksvold, direktør miljø og innovasjon i Aspelin Ramm Eiendom.
Aspelin Ramm er en eiendomsutvikler og forvalter av eiendommer i Osloregionen samt i Gøteborg og Stockholm. Selskapet har deltatt i utformingen av blant annet Tjuvholmen og Vulkan i Oslo, samt Union Brygge i Drammen.
I tillegg til bruk av varmepumper og fjernvarme gjennomfører vi også andre tiltak som etterisolering, rehabilitering av ventilasjonsanlegg og innføring av styringssystemer som kobles til varmepumpene. Når man har jobbet med energiledelse i en bygningsportefølje gjennom flere år blir det mange varmepumper. Jeg anslår at vi har ca. 60 prosent av arealet tilknyttet en varmepumpeleveranse, sier han.
Må balansere fordeler og ulemper
Oksvold ser at varmepumper stiller høyere krav til rørleggere og at dette kan føre til utfordringer.
En av utfordringen er kvaliteten på det vannbårne anlegget inne i byggene. Med varmepumper må rørlegger tenke på flere ting, blant annet mengder over anlegget og lav nok returtemperatur. Med varmepumper kan ikke rørleggeren bare øke temperaturen om man ikke får varme ut. Generelt ser vi at bruk av varmepumper stiller høyere krav til rørleggerne og utførelsen av anlegget, sier han.
En annen utfordringen for selskapet er at leietaker sitter igjen med gevinsten av den reduserte energikostnaden.
Energieffektive lokaler er et konkurransefortrinn og siden vi har mange næringsbygg med både varme og kjøling er varmepumper ofte attraktivt. At gårdeier tar investeringskostnaden og kunden sitter igjen med gevinsten kan i noen tilfeller være en barriere, og noe som krever langsiktighet å overkomme, sier han.
Etterlyser mer forutsigbarhet
Selv om støtteordningene for energieffektive løsninger er relativt gode, etterlyser Oksvold mer forutsigbarhet og større valgfrihet.
Vi har hatt stor glede av støtteordninger fra ENOVA. En utfordring er allikevel at ordningene ofte endres. En annen utfordring er om du søker støtte til et varmepumpeprosjekt i et konsesjonsområde for fjernvarme for vi ofte tilbakemelding om at dette ikke støttes. Jeg synes det er unaturlig å forskjellsbehandle prosjekter basert på beliggenhet. Prosjektresultatene og kvalitetene bør premieres snarere enn beliggenheten. ENOVA og myndigheter burde vurdere løsningene likeverdig, avslutter Oksvold.
