– Vi har hatt masse varmt vann, både vår, sommer og høst. Det er helt tydelig at dette virker, sier Siri Øiesvold til Dagsavisen. Hun har hatt solfanger på taket i to år. Men Øiesvold er dessverre en av få i Norge som har satset på denne enkle teknologien for å få varmet opp vann til huset.

Solfangere og solceller bruker solenergien på hver sin måte. Solfangere brukes til oppvarming av vann, mens solcellene brukes til å produsere elektrisk strøm.

– For å si det enkelt, så trenger vi mindre kraftige solstråler til solfangerne. De bruker bare solvarmen til å varme opp vannet. Man trenger kraftigere solstråler for å omgjøre solvarme til energi, sier Hermstad. Solfangere er dermed interessante for nordmenn som bor opp til Trøndelag. Solceller derimot er lite aktuelt over hele Norge, fordi de altså trenger mer stabil sol og brukes i dag mest på hytter som ikke har egen strøm. Men her fungerer de til gjengjeld helt fint, skriver Fremtiden.no.

Norge mottar årlig en energimengde tilsvarende 1700 ganger vårt innenlandske energiforbruk fra sola. Selv om Norge har store sesongvariasjoner, er det også her mer enn nok sol til at det er en interessant energikilde. Over 2/3 deler av energiforbruket i boliger og næringsbygg går til varmtvann og oppvarming. Et solfangeranlegg kan dekke 50-70% av varmtvannsforbruket, og 20-30 % av oppvarmingsbehovet på årsbasis i en norsk gjennomsnittsbolig.

Fra høsten 2008 begynte Enova å gi støtte til montering av solfangere. De dekker i dag 20 prosent av investeringen, med grense på ti tusen kroner. Hittil har 478 søkt om slik støtte, men bare 44 har så langt gjennomført prosjektet og fått utbetalt støtten.

– Vi merker at interessen er økende, at flere spør om dette når de ringer, sier Anita Tobiassen på «Enova svarer».

Solfangere krever full byggesøknad, fordi dette defineres som fasade-endring. Kommunale gebyrer spiser derfor opp statsstøtten.

– Kommunene må gjøre det enkelt for folk å bytte til miljøvennlige oppvarmingskilder. En solfanger på taket ser bare ut som et ekstra vindu. Det er feil å tolke dette som fasade-endring, sier Arild Hermstad. Lovverket åpner dessuten for å gjøre mindre fasade-endringer uten en omfattende søkeprosess. Framtiden i våre hender vil derfor følge opp dette overfor politikerne avslutter Hermstad.

Les også  Alt for få fanger sola til oppvarming av vann