Det finnes i dag ulike systemer for håndtering av overvann. De kommunale vann- og avløpsnettene har enten kombinerte systemer som fører kloakk og overvann inn i et og samme løp, eller separate systemer som har eget rør for overvann og eget rør for kloakk.
Med dagens utbyggingstakt fører regn til oversvømmelse av begge type systemer, forteller Tone Muthanna, førsteamenuensis ved institutt for vann- og miljøteknikk på NTNU i en artikkel på TU.no..
Hun forteller at både vanlige huseiere og større utbyggere får strenge krav til hvor mye vann de får slippe ut på avløpsnettet når de bygger nytt.
Norske Protan har lansert en ny løsning på problemet, skrive tu.no. Løsningen går, i motsetning til konvensjonelle løsninger som jobber for å lede vannet bort fra takene, ut på å holde vannet på taket.
Den fungerer ved at vannet gradvis bygger seg opp til en maksimal beregnet vannstand. Her oppbevares det i kortere perioder og dreneres gradvis og kontrollert ned i avløpsnettet i løpet av mindre enn 24 timer.
Løsningen er enkel å installere da takkonstruksjoner på norske bygg allerede er bygget for stor last, og kan dermed brukes både på nybygg og ved renovering av eksisterende bygg, sier prosjektleder Hege Gunnerud i Protan.
En stadig mer populær løsning er grønne tak, der vegetasjon på taket tar opp deler av vannet når det regner og holder på det til det fordamper vekk. Andre løsninger er fordrøyningsbasseng og regnbedd.
Vi ønsket å utvikle en løsning som fordrøyer helt andre mengder vann enn grønne tak og ikke tar opp tomteplass på samme måte som de to andre løsningene, forklarer Olav Haugerud, overingeniør i Protan.
Rådgivende Ingeniørers Forening estimerte vedlikeholdsetterslepet i norske kommuners avløpsnett til å være på hele 110 milliarder kroner i 2015. Så å bygge ut dagens avløpsnett vil både være ekstremt kostnadskrevende, og vanskelig.
Det har kommet få konkrete forslag til alternative løsninger til oppgradering av avløpsnettene. Derfor har vi påtatt oss det samfunnsansvaret vi mener overvannshåndtering er, og kommet med en helt ny løsning, sier Gunnerud.
Det har vært viktig for prosjektteamet å forankre løsningen hos myndighetene så de har jobbet mye med å få den Sintef-sertifisert.
I dialog med Sintef ble løsningen forankret hos Direktoratet for byggkvalitet i forkant av selve sertifiseringsprosessen.
Teknologien bak løsningen er verken digital eller hypermoderne.
Enkelt fortalt har vi laget en restriktor som holder vannet tilbake når det regner og hele tiden kontrollerer hvor mye vann som slippes ned i avløpssystemet, forklarer Haugerud.
Med dagens utbyggingstakt fører regn til oversvømmelse av begge type systemer, forteller Tone Muthanna, førsteamenuensis ved institutt for vann- og miljøteknikk på NTNU i en artikkel på TU.no..
Hun forteller at både vanlige huseiere og større utbyggere får strenge krav til hvor mye vann de får slippe ut på avløpsnettet når de bygger nytt.
Norske Protan har lansert en ny løsning på problemet, skrive tu.no. Løsningen går, i motsetning til konvensjonelle løsninger som jobber for å lede vannet bort fra takene, ut på å holde vannet på taket.
Den fungerer ved at vannet gradvis bygger seg opp til en maksimal beregnet vannstand. Her oppbevares det i kortere perioder og dreneres gradvis og kontrollert ned i avløpsnettet i løpet av mindre enn 24 timer.
Løsningen er enkel å installere da takkonstruksjoner på norske bygg allerede er bygget for stor last, og kan dermed brukes både på nybygg og ved renovering av eksisterende bygg, sier prosjektleder Hege Gunnerud i Protan.
En stadig mer populær løsning er grønne tak, der vegetasjon på taket tar opp deler av vannet når det regner og holder på det til det fordamper vekk. Andre løsninger er fordrøyningsbasseng og regnbedd.
Vi ønsket å utvikle en løsning som fordrøyer helt andre mengder vann enn grønne tak og ikke tar opp tomteplass på samme måte som de to andre løsningene, forklarer Olav Haugerud, overingeniør i Protan.
Rådgivende Ingeniørers Forening estimerte vedlikeholdsetterslepet i norske kommuners avløpsnett til å være på hele 110 milliarder kroner i 2015. Så å bygge ut dagens avløpsnett vil både være ekstremt kostnadskrevende, og vanskelig.
Det har kommet få konkrete forslag til alternative løsninger til oppgradering av avløpsnettene. Derfor har vi påtatt oss det samfunnsansvaret vi mener overvannshåndtering er, og kommet med en helt ny løsning, sier Gunnerud.
Det har vært viktig for prosjektteamet å forankre løsningen hos myndighetene så de har jobbet mye med å få den Sintef-sertifisert.
I dialog med Sintef ble løsningen forankret hos Direktoratet for byggkvalitet i forkant av selve sertifiseringsprosessen.
Teknologien bak løsningen er verken digital eller hypermoderne.
Enkelt fortalt har vi laget en restriktor som holder vannet tilbake når det regner og hele tiden kontrollerer hvor mye vann som slippes ned i avløpssystemet, forklarer Haugerud.
