- Det har vært overdreven fokus på bærekraftige nybygg. Utover dette er det lite å rope hurra for. Målet til Regjeringen er nå at energibruken i bygg «skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag». Det betyr ingen ting, i praksis fraskriver man seg ansvaret, sier Bellona-rådgiver Guro Nereng til Vvsforum.
Bellona etterlyser konkrete tiltak for energireduksjon i eksisterende bygningsmasse. Man etterspør blant annet bedre støtteordninger som et supplement til byggforskrifter - for å redusere energibruken. Bellona har selv i samarbeid med eiendomsbesittere startet prosjektet Smart Cities, nettopp for å få energibruken ned.
- Energieffektivisering er smart både for klimaet og for samfunnsøkonomien. Både mer solide støtteordninger og gunstige lån må til om vi skal komme videre, sier Nereng, som mener at all energi som kan frigjøres og brukes smartere er blant de viktigste våpnene vi har i klimakampen.
Mer enn halvparten av energiforbruket her i landet kommer fortsatt fra fossilt brensel. Store deler av dette er fullt mulig å legge om til ren fornybar elektrisitet.
- Å frigjøre ren energi er derfor et viktig klimatiltak. Men Regjeringen har ingen helhetlig plan for energieffektivisering, sier Nereng, som viser til Arnstad-utvalget som i 2009 leverte en god og grundig rapport over tilstanden.
Ifølge Nereng følger dermed ikke Regejeringen opp sin «målsetting» for energieffektivisering i bygg.
Oljenasjon på vent
Miljøstiftelsen Zero stiller seg bak kritikken av Regjeringen, og mener jobben med å redusere utlipp av klimagasser går for sakte. Man regner at nye rapporter neste år fra FNs klimapanel om drastiske klimaendringer vil bidra til økt fokus på klimasaken, også i valgkampen.
- Man gjør mange riktige grep i klimaforliket, men vi er bekymret over at tiltakene ikke monner nok. Det er mange gode tiltak som dessverre ikke blir gjennomført og som ville snudd utslippskurven, sier nestleder i Zero Kari Elisabeth Kaski.
Fra før av står petroleumsindustrien for 9 av de 10 største utslippspunktene av Co2 her i landet. Utvinningen fortsetter som før. Samtidig går det tregt med enøk-arbeidet.
Å både være en oljenasjon med klampen i bånn og samtidig gå foran i klimaforhandlinger ser ut til å være en vanskelig dobbeltrolle for den rød-grønne regjeringen.
- Som oljenasjon har vi selvsagt noen egne utfordringer. I dag er oljeindustrien den største utslippssektoren, skal vi snu vår egen utslippskurve må vi gjøre noe med utslippene fra oljeindustrien. ZERO jobber for at oljefeltene må forsynes med ren kraft fra land, i stedet for med gasskraft som i dag, sier Kaski, som viser til at regjeringen i hovedsak har satset på å kjøpe seg fri fra ansvaret gjennom klimakvoter, i stedet for å gjennomføre viktige utslippskutt på hjemmebane.
- Det er mange gode tiltak som ikke blir gjennomført og som ville snudd utslippskurven, sier nestleder i Zero Kari Elisabeth Kaski.
Bellona og Zero ikke fornøyd
Miljøbevegelsene etterlyser mer energieffektivisering. Etter klimaforliket skulle Regjeringen legge fram en målsetting for energieffektivisering. Denne ble nylig fremlagt, og høstet sterk kritikk, både fra Bellona og Miljøstiftelsen Zero.
Denne artikkelen er over 7 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fyller 40 år, men ser bare fremover