Ber om klare rammer for energiomstillingen

Utfordringene knyttet til hvordan man skal innfri fremtidens krav og pålegg var utgangspunktet for debatten, som ble arrangert av Norsk takst på den politiske festivalen «Arendalsuka». Både eksisterende boliger og nybygg må bli mer energieffektive, og mye må skje i løpet av kort tid.

Carsten Phil, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, mente det er avgjørende å få på plass klarhet om hvilke mål som skal nås, hva slags støtteordninger som kommer og for eksempel hvorvidt kravet skal være nullutslipp for alle bolighus fra 2050.

– I så fall må veldig mange etterisolere, skifte vinduer og sette inn solcelle eller varmepumpe. Prislappen kan fort bli fra 500 000 til 1 million kroner for et vanlig hus, og folk er usikre, sa Pihl.

Han viste til at Huseierne ønsker momsfritak for slike tiltak, kobling mellom energieffektivisering og strømstøtte samt støtteordning for de som ikke vil ha råd til å ta grep på egenhånd. Pihl understreket også viktigheten av god koordinering mellom departementer og etater som har en rolle i dette.

Også Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst, etterlyste klarhet i konkrete mål og rammer for å kunne gi boligeiere råd om hva slags tiltak som er riktige for den enkelte.

– Uklarhet åpner for aktører som spiller litt på skremselspropaganda, og har en egeninteresse i at boligeieren kjøper produktene og løsningene de anbefaler, og kanskje uten at det til slutt blir regningssvarende. Også dette er et forhold som illustrerer behovet for avklaringer, sa Helgesen.

Han pekte på at takstingeniørene, som kjenner boligmassen best, kan være gode, uavhengige rådgivere for å gjøre omstillingen lønnsom, og viste til et pilotprosjekt i samarbeid med et forsikringsselskap der energieffektivisering og anbefalte tiltak bygges inn i tilstandsrapportene.

– Energieffektivisering må inn som et tema i boligomsetningen, og innarbeides i takstforskriften, sa Helgesen.

Maren Esmark, seksjonssjef i Energi- og konsesjonsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat, viste til at NVE står midt oppe i den pågående omstillingen, med ansvar for energimerkeordningen for bygg og som medlem i arbeidsgruppen for revisjon av teknisk forskrift.

Direktoratet følger dessuten opp det europeiske regelverket, som også påvirker Norge.

– Mange av tiltakene folk bør gjøre i boligen er egentlig lønnsomme på sikt, men når folk som primært ønsker seg nytt kjøkken eller bad skal ta en investeringsbeslutning, blir det en kjempebarriere å bruke midler på energitiltak som isolering og bytte av vinduer, sa Esmark.

Hun mente slik skepsis i noen grad skyldes mangel på informasjon og usikkerhet om støtteordninger, og erkjente at dette reiser en del dilemmaer.

– NVE gir i denne sammenheng råd til politiske beslutningstakere, og vi er glade for å ha fått et mandat til å koordinere dette feltet mellom de ulike sektorene, sa Esmark.

Fra forsikringsbransjen deltok Siren Aarnæs, senior business developer i Gjensidige i debatten. Hun poengterte at energieffektivisering handler om både samfunnsansvar og kommersielle muligheter for bransjen, og at ny regulering også åpner for forretningsutvikling.

– Vi ser et klart skille mellom boligeiere som investerer i boligen på en klok måte, gjør vedlikehold og minimerer risikoen for skade, og de som ikke gjør det. Vi vil hjelpe med å ta de riktige valgene, og få flere med i omstillingen, sa Aarnæs.

Hun pekte på at mens mange ser på energieffektivisering som en kjedelig og dyr form for oppussing, så liker nordmenn generelt å pusse opp. Det åpner for å stimulere til også å legge energisparing inn i prosjektene, basert på kunnskap om effekten av mulige tiltak.

– Vi gjør allerede en del for å bidra til slik klarhet, og har blant introdusert en energikalkulator som forteller boligeier hvilke tiltak som lønner seg, hva de koster og hvem som kan utføre jobben på en kvalifisert måte, sa Aarnæs.

Samtidig mente hun det er viktig å knytte slike tiltak tydelig opp mot finansiering, energisparelån og grønne lån, for å stimulere interessen for å gjennomføre dem.

Fra politisk hold viste Sigrun Gjerløw Aasland, statssekretær for Arbeiderpartiet i Klima- og miljødepartementet, til at retningen vi skal gå i er ganske klar, selv om ikke alle premisser er fullt og helt på plass.

– Vi skal til null utslipp i 2050, har lovfestede klimamål for 2030 og en handlingsplan for energieffektivisering. Vi har ENOVA som gir støtte, og klare krav og reguleringer, sa Gjerløw Aasland.

Hun åpnet for at man kan vurdere å hjelpe de som selv er dårligst stilt til å ta et økonomisk løft for nødvendig omstilling, og eventuelt vri om virkemidlene noe for i enda større grad å treffe disse.

– Samtidig er det viktig at alle aktører, som banker, forsikringsselskaper og takstingeniører, stiller de rette spørsmålene og gir gode råd om tiltak. Man kan ikke forvente at hver husholdning regner på effekt og konsekvenser. Her trengs det koordinering og deling av kunnskap, sa Gjerløw Aasland.