Etatsrapporten Klimakur 2020 inneholder tvilsomme vurderinger av bioenergi, hevder Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en høringsuttalelse, og mener at klimaeffektene av avvirkning av skog må utredes på nytt.
Bioenergi presenteres som klimanøytral, fordi plantene binder like mye CO2 når de vokser som de slipper ut ved forbrenning. Men det er et langsiktig regnskap. I flere tiår framover vil bioenergi basert på økt avvirkning av skog gi en vesentlig større klimabelastning enn realistiske alternativer, skriver DN i sin høringsuttalelse.
– Utslippsøkninger som følge av økt skogavvirkning vil være spesielt store de første tiårene. Dette er alvorlig når denne perioden framstår som kritisk for å få kontroll med klimautviklingen, skriver direktoratet.
Klimakur 2020 regner med økt hogst for å møte satsingen på bioenergi. Denne økte avvirkningen vil redusere karbonbindingen i norske skoger med 3,3 millioner tonn per år i 2020. Det vil si at klimagasspåvirkningen fra bioenergi blir på linje med fyringsolje, hevder DN.
Direktoratet understreker at deres bekymring ikke gjelder bioenergi generelt. Bruk av biomasse som brytes raskt ned kan både være god ressursutnyttelse og gi god klimavirkning.
DN etterlyser også en vurdering av de ulike klimatiltakenes virkning på naturmangfold og andre viktige miljø- og samfunnsinteresser.
– Klimakur rangerer tiltakene etter kostnadseffektivitet. Kostnadseffektivitet er et viktig, men ikke tilstrekkelig grunnlag for en endelig prioritering av tiltak og virkemidler. Det er helt nødvendig å bringe inn også ikke prissatte verdier og interesser som naturmangfold og andre miljøinteresser, skriver DN, og ber om at klimatiltak som også har positive effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier blir prioritert.
Rapporten Klimakur 2020 er laget av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oljedirektoratet.
Rapporten kommer ikke med konkrete anbefalinger, men legger fram alternative menyer med mulige tiltak, 160 til sammen, hvilken effekt de vil bidra med og hvor mye det vil koste å gjennomføre dem. Rapporten er sentralt grunnlagsmateriale for regjeringens nye klimamelding, som legges fram i 2011.
