Behovet for billigere, raskere og mer energieffektiv fasaderehabilitering er stort blant offentlige eiendomsforvaltere. Nå tester Boligbygg Oslo KF og SINTEF ut neste generasjon rehabiliteringsmetode på Haugerud senter i Oslo.
Viktige kriterier for dette rehabiliteringsprosjektet har vært oppgradering til høy energistandard etter passivhus-prinsippene, kort tid på byggeplass, samt å berøre beboerne så lite som mulig. I tillegg tester vi prefabrikerte elementer med integrerte PV-paneler og tilluftsskanaler. Dette er teknisk avanserte elementer som monteres på eksisterende boliger, sier Kari Thunshelle, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk.
Prosjektet er en del av EU-prosjektet 4RinEU, finansiert gjennom EUs største forskningsprogram, Horizon 2020. Formålet med 4RinEU er utvikling av verktøy og metoder for fasaderehabilitering med mål om 60 prosent økt energieffektivitet, 50 prosent redusert byggetid og 15 prosent reduserte kostnader.
Krever unik kompetanse på integrasjon
Thunshelle forteller om en omfattende prosess for å finne leverandører med kompetanse på integrasjon av store elementer i eksisterende bygg.
Vi samarbeider med både tyske og norske leverandører for å finne de beste løsningene. I tillegg har vi fokusert på bruk av BIM gjennom hele prosessen fra scanning til produksjon, sier hun og legger til:
En utfordring med oppgradering av boligbygg er ønsket om høyere energistandard og balansert ventilasjon. Byggene hadde naturlig avtrekk fra bad og kjøkken, men manglet føringsveier for tilluft. Vi tester nå moduler med integrerte ventilasjonskanaler fra aggregat og ut til tilluftsventiler på soverommene. I tillegg heises nye tekniske rom inn som egne moduler.
Forventer store besparelser
Hun mener den største fordelen med arbeidsmetoden er at byggeprosessen blir kortere og mer effektiv. Det er også en stor og viktig fordel at beboerne kan bli værende i boligen under oppføringen.
Sammenlignet med tradisjonelle byggeprosjekter gjør vi nå mer av jobben i prosjekteringsfasen og flytter mye av arbeidet til fabrikken. Det blir en kort og intensiv periode på byggeplassen, noe som gir reduserte kostnader til rigg og drift. Til sammen gir dette en enklere byggeprosess som bare krever dager eller uker på byggeplassen, sier hun.
Thunshelle mener prosjektet legger et godt grunnlag for andre rehabiliteringsprosjekter.
Dette er første versjon med mange nye konsepter. Vi skal nå evaluere prosessen og optimalisere for neste prosjekt. Vi håper dette skal bli et kommersielt brukbart produkt som kan gjenbrukes i andre prosjekter, sier hun.
Grundige risikoanalyser
Prosjektet har vært spennende og utfordrende også for byggherren.
Siden dette er vårt første EU-prosjekt har koordineringen mot internasjonale partnere og forsknings- og utviklingsdelen vært spesielt spennende. En av utfordringene har vært logistikken på den trange byggeplassen kombinert med kort byggetid. En annen er å ta vare på beboere under rehabiliteringen. Vi har derfor jobbet mye med planlegging og risikoanalyser sammen med entreprenør og leverandør Lindal Smith Elementer for å kunne håndtere alle tenkelige situasjoner, forteller Vera Lukina, prosjektleder i Boligbygg Oslo KF.
Kan hjelpe på vedlikeholdsetterslepet
Lukina forteller om en vellykket prosjektering med godt samarbeidsmiljø.
Hele teamet har vært proaktive gjennom prosessen og takket være gode partnere og leverandører har prosjektet gått veldig fort. I tillegg til effektiv gjennomføring har vi vært heldige med været. Arbeidet med å erstatte taket blir enklere når det ikke regner, selv om vi også har planlagt for det, sier hun.
Det er gjort mye for energieffektive nybygg, men den største bygningsmassen er allerede i bruk. Med tanke på vedlikeholdsetterslepet, oppgraderingstakten, og det høye ambisjonsnivået for energieffektive bygninger er dette prosjektet veldig interessant, avslutter Lukina.
Viktige kriterier for dette rehabiliteringsprosjektet har vært oppgradering til høy energistandard etter passivhus-prinsippene, kort tid på byggeplass, samt å berøre beboerne så lite som mulig. I tillegg tester vi prefabrikerte elementer med integrerte PV-paneler og tilluftsskanaler. Dette er teknisk avanserte elementer som monteres på eksisterende boliger, sier Kari Thunshelle, seniorforsker ved SINTEF Byggforsk.
Prosjektet er en del av EU-prosjektet 4RinEU, finansiert gjennom EUs største forskningsprogram, Horizon 2020. Formålet med 4RinEU er utvikling av verktøy og metoder for fasaderehabilitering med mål om 60 prosent økt energieffektivitet, 50 prosent redusert byggetid og 15 prosent reduserte kostnader.
Krever unik kompetanse på integrasjon
Thunshelle forteller om en omfattende prosess for å finne leverandører med kompetanse på integrasjon av store elementer i eksisterende bygg.
Vi samarbeider med både tyske og norske leverandører for å finne de beste løsningene. I tillegg har vi fokusert på bruk av BIM gjennom hele prosessen fra scanning til produksjon, sier hun og legger til:
En utfordring med oppgradering av boligbygg er ønsket om høyere energistandard og balansert ventilasjon. Byggene hadde naturlig avtrekk fra bad og kjøkken, men manglet føringsveier for tilluft. Vi tester nå moduler med integrerte ventilasjonskanaler fra aggregat og ut til tilluftsventiler på soverommene. I tillegg heises nye tekniske rom inn som egne moduler.
Forventer store besparelser
Hun mener den største fordelen med arbeidsmetoden er at byggeprosessen blir kortere og mer effektiv. Det er også en stor og viktig fordel at beboerne kan bli værende i boligen under oppføringen.
Sammenlignet med tradisjonelle byggeprosjekter gjør vi nå mer av jobben i prosjekteringsfasen og flytter mye av arbeidet til fabrikken. Det blir en kort og intensiv periode på byggeplassen, noe som gir reduserte kostnader til rigg og drift. Til sammen gir dette en enklere byggeprosess som bare krever dager eller uker på byggeplassen, sier hun.
Thunshelle mener prosjektet legger et godt grunnlag for andre rehabiliteringsprosjekter.
Dette er første versjon med mange nye konsepter. Vi skal nå evaluere prosessen og optimalisere for neste prosjekt. Vi håper dette skal bli et kommersielt brukbart produkt som kan gjenbrukes i andre prosjekter, sier hun.
Grundige risikoanalyser
Prosjektet har vært spennende og utfordrende også for byggherren.
Siden dette er vårt første EU-prosjekt har koordineringen mot internasjonale partnere og forsknings- og utviklingsdelen vært spesielt spennende. En av utfordringene har vært logistikken på den trange byggeplassen kombinert med kort byggetid. En annen er å ta vare på beboere under rehabiliteringen. Vi har derfor jobbet mye med planlegging og risikoanalyser sammen med entreprenør og leverandør Lindal Smith Elementer for å kunne håndtere alle tenkelige situasjoner, forteller Vera Lukina, prosjektleder i Boligbygg Oslo KF.
Kan hjelpe på vedlikeholdsetterslepet
Lukina forteller om en vellykket prosjektering med godt samarbeidsmiljø.
Hele teamet har vært proaktive gjennom prosessen og takket være gode partnere og leverandører har prosjektet gått veldig fort. I tillegg til effektiv gjennomføring har vi vært heldige med været. Arbeidet med å erstatte taket blir enklere når det ikke regner, selv om vi også har planlagt for det, sier hun.
Det er gjort mye for energieffektive nybygg, men den største bygningsmassen er allerede i bruk. Med tanke på vedlikeholdsetterslepet, oppgraderingstakten, og det høye ambisjonsnivået for energieffektive bygninger er dette prosjektet veldig interessant, avslutter Lukina.
