Norske bygninger har for lite instrumentering og for lite overordnet styring til å bidra til mer fleksibel strømbruk, ifølge et forskningsprosjekt GK har deltatt i. Smartere bruk av strøm i norske bygninger kan spare samfunnet for milliardinvesteringer. Ifølge NVE planlegger energiselskaper investeringer på opp mot 135 milliarder kroner i årene framover. Det må til for å dekke toppene i strømbruk som skjer bare noen timer hvert år. Et alternativ til å øke kapasiteten i nettet er å fordele strømbruken ut over døgnet. GK har deltatt i et prosjekt ved forskningssenteret for nullutslippsnabolag, FME ZEN, for å se hvordan utvalgte yrkesbygninger kan bidra til å redusere presset på strømnettet. For lite instrumentering Resultater fra prosjektet viser at potensialet er stort, og det er mest å hente ved å redusere bruk av strøm til oppvarming, ventilasjon og elbillading. – Det er veldig lett å styre fleksibelt hvis man utruster det enkelte bygget så det er styrbart. Men forskerne konkluderer noe vi egentlig vet fra før, sier Knut Arne Finsmyr, forretningsutvikler digitale tjenester i GK, og utdyper:
  • Det er for lite instrumentering i bygg,
  • byggene har ofte bare én metode i styringssystemet for å oppnå godt inneklima,
  • og for lite overordnet styring som gjør det mulig å styre byggene med eksterne signaler ut fra de formålene man ønsker å oppnå.
Sensorikk og styringsmetoder Før prosjektet startet, var tankesettet ved forskningssenteret at bare man får koblet bygget til GK Cloud, så er problemet løst. Som skysystem har GK Cloud egenskaper som gjør det mulig for eksterne aktører å kommunisere helt ned til mange bygg samtidig. – Men det holder ikke – du må også sørge for at bygget kan styres fleksibelt, understreker Finsmyr. Skal du flytte energilaster til andre tider på døgnet, må byggets automatiseringssystem ha nok sensorikk, konfigurering og alternative styringsmetoder til å sikre ønsket resultat – som fortsatt bra inneklima, og for eksempel at vannet er varmt nok når brukerne av bygget trenger det. – Det holder ikke å skru av ventilasjonen eller ta strømmen på varmtvannsberederen når strømmen er dyr, og sette den på om natta når strømmen er billig igjen, understreker Finsmyr. – Du må vite hva du vil oppnå Ifølge forskerne er de største barrierene for fleksibel styring de investeringene som trengs for å gjøre en bygning smart nok. Det å tilrettelegge et bygg for fleksibel styring kan bli kostbart, selv om teknologi i eksisterende bygninger ofte kan brukes og suppleres av flere sensorer og styringssystemer. – Du må vite hva du vil oppnå; det holder ikke bare å oppgradere til et «moderne» nivå. Det gjelder å ha fokus på hva man ønsker å styre og hvilke strategier man trenger, understreker Finsmyr. Fleksibilitet må premieres Også for nye bygg vil det kreve en del ekstra investering å klargjøre for fleksibel styring, så byggherres ambisjon og valg av entrepriseform er sentralt. For byggherrer med høye miljøkrav og mer langsiktig perspektiv kan det være andre faktorer enn investeringskostnad som avgjør hvor fleksible bygg de vil ha. – De blir likevel bare gode eksempler i et marked som ikke i stor grad legger til rette for at du skal velge fleksibilitet. Vi trenger en form for premiering av strømkunder som har energifleksible bygg, mener Finsmyr.