Små planter av sedumvegetasjon, også kjent som sukkulenter, vil være med på å begrense vannskader når det høljer ned, eller sagt på en annen måte: Når styrtregnet vil øke i betydelig omfang, slik det påvises i mange klimarapporter.

Samfunnet står ovenfor store utfordringer pga. urbanisering og klimaendringer. Varmere luft øker risikoen for styrtregn, og tette flater hindrer terrenget i håndtere vannet på en naturlig måte, skriver rapporten. Noe som har vært påpekt i mange rapporter og artikler, blant annet her på VVSforum.

Nå foreligger konklusjonene av en studie gjennom fem år, utført i Oslo. Rapporten påpeker at bruk av vegetasjon på tak kan imøtekomme behovet for grønne areal og håndtering av styrtregn. Men dette har vært lite studert i Norge. Det grønne forsøkstaket i Oslo, trekkes nå fram med flere såkalte hovedfunn og som kan bidra til en god samfunnsutvikling på dette området.

Selv tynne, men store tak, i rapporten kalt ekstensive tak, kan holde tilbake minst 24 prosent av årsnedbøren, selv ved ikke optimale klimatisk forhold. Å hindre overvann å renne inn i fellessystemet vil spare pumpekostnader og redusere fortynningen av avløpsvann som skal renses.
Rapporten påpeker at det meste av det intense regnet faller om sommeren (juni-august), hvor vegetasjonen er i funksjon og kan fjerne vannet via transpirasjon. Vekstmediet kan binde vann, eller lede det langsomt mot avløp.

Tilbakeholdingen varierer over året: Ved stabile vintre med snønedbør, er forskjellen mellom vegeterte tak og vanlige tak ofte små. Ved smelting og regn om vinteren og våren, holder de grønne takene betydelig mer vann tilbake sammenlignet medvanlige tak. Våte og kalde høster er tilbakeholdingen på det laveste.

Store intense nedbørmengder kan tilbakeholdes på vegeterte tak. Vanligvis vil tørre tak ha størst evne til fordrøyning, men selv våte tak kan dempe avrenningen betydelig. Grønne tak dempet avrenningen på et 40års regn med varighet på 30 min med 48 %, og et 50års regn med varighet på 10 min med 89 %.

Det er sjelden den teoretiske kapasiteten på takenes vannholdig utnyttes fullt ut. Takene i undersøkelsen kunne holde ca. 14 mm vann i vekstmediet og ca. 9 mm i filtmatta under, men avrenning skjer trolig før metning. Utvikling av et vekstmedium tilpasset regionalt klima kan kanskje øke tilbakeholdingen?

Største tilbakeholding som ble målt var ca. 20 mm over 30 min.

Ekstensive tak kan tørke raskt ut i vekstsesongen: Avhengig av oppbygning og ytre forhold kunne takene nå «visnegrensa» etter 3 til 10 dager. Etter 11 døgns tørke var det få arter utover sedum som overlevde. Uttørkingen av vekstmediet var i gjennomsnitt ca. 1,3 mm/døgn, men kunne variere betydelig.

Intense regn med kort varighet holdes i større grad tilbake enn langvarige regn. Treghet i avrenningen virker dempende. Forsinkelsestiden mellom nedbørtopp og avrenningstopp var størst (15 minutter) ved de to største hendelsene, og ved regn på snø. Hvis vekstmediet er vått er forsinkelsestiden på små tak minimal.

Flere forsøksfelt med grønne tak er ønskelig, hvor oppbygning av taktype og lokalt/regional klima kan testes.

Forfatter av rapporten er Bent C. Braskerud, og kan lastes ned som PDF-dokument her.