Bygger avanserte tekniske installasjoner i gulvet Deichman Bjørvika er fordelt over seks etasjer og prosjekteres etter passivhus-kriteriene i Norsk Standard 3701. Bygningen har et beregnet netto energibehov på 75 kWh/m² pr år og forsynes med fjernvarme og fjernkjøling fra Fortum. Prosjektet har fått omtrent 17,6 MNOK i støtte fra Enova til passivhustiltak og ny teknologi. Byggherre for det nye hovedbiblioteket er Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune.
Hele bygget er et åpent areal hvor alle rom er konsentrert rundt kjerner i bygget, med unntak av kjelleren og første etasje. Oppvarming skjer gjennom gulvarmeanlegget i første etasje og radiatorer integrert i gulvene rundt fasaden, sier Robert Ivem, prosjektleder i ÅF Advansia.
Betongdekker magasinerer overskuddsenergi
Bygget er delt i tre klimasoner per etasje rundt hver av sjaktkjernene. For å redusere energiforbruket brukes termoaktive betongdekker med innstøpte kjøle- og varmerør, kalt TABS.
- Vi har temperaturfølere i alle etasjer og kan styre klima i de ulike sonene. Bygget har solskjerming på solutsatte fasader for å begrense solinnstråling og oppvarming utenfra. Kjølingen går gjennom ventilasjonsluften og TABS-dekkene, sier han og utdyper:
- Kjølevannet brukes til å kjøle ned betongen under installasjonsgulvene. Volumet mellom betong og gulv overfører kulden til luften som presses inn i et trykk-kammer og fortrenges gjennom ventilasjonsristene i gulvet.
Saken fortsetter under bildet:
Ventilasjon, tilluftsventiler fra installasjonsgulvene.[/caption]
Ivem forteller videre at betongens termiske egenskaper kan akkumulere både overskuddsvarme og overskuddskulde.
- Løsningen bruker natten, hvor det ikke er aktivitet i bygget, til å magasinere overskuddsenergien i betongen og frigjøre denne til arealet gjennom bruksdøgnet, sier han.
På området utenfor biblioteket vil det være skøytebane om vinteren og vannspeil om sommeren. Anlegget er ikke driftet av kommunen eller biblioteket, men er forsynt med isvann fra teknisk anlegg i biblioteket.
- Anlegget for isvannproduksjon ble lagt til etter at vi startet planlegging av bygget. Vi så at når man produserer is får vi overskuddsvarme som kan tilføres bygget via TABS og til gatevarmeanlegget langs fasaden og på plassen foran skøytebanene, sier Ivem.
Saken fortsetter under bildet:
Anlegget som skal produsere is til skøytebanen om vinteren[/caption]
Bruker gulvene til teknisk infrastruktur
Han forteller at tekniske installasjoner ligger under gulvet for å utnytte arealet bedre.
- Gulvet brukes både som teknisk føringsvei og som et trykk-kammer for ventilasjon. Fordelen med denne løsningen er at man slipper å bygge ned himlingen. I tillegg får man den eksponerte betongen både i taket og gulvet. Løsningen gir også andre arkitektoniske muligheter og et bedre estetisk resultat.
Selv om løsningen gir store estetiske fordeler har det vært utfordrende å jobbe med installeringen.
- Når man bygger i taket har man fritt spillerom på gulvet, men når man bygger i gulvet kan man tråkke på installasjonene etterhvert som man bygger. Når elektriker er ferdig med sitt og rørlegger skal begynne, må håndverkeren ta større hensyn til hva som er der fra før, sier Ivem.
Han forteller at koordinering av fagene og kvalitetssikring er en spesielt viktig oppgave med slike løsninger.
- Trør man på elektriske komponenter eller et sprinkelhode kan det få store konsekvenser når man driftssetter bygget. Løsningen krever derfor generelt mer oppfølging, sier han.
Tester systemene frem til desember
Han forteller at de nå tester alle systemene enkeltvis og sørger for at alle delsystemene fungerer hver for seg.
- Nå tester vi at solskjermingen, TABS, og ventilasjonsanlegget fungerer som det skal. Vi fortsetter med dette frem til september hvor vi starter de tverrfaglige testene.
Til slutt skal alt integreres og justeres slik at det fungerer optimalt som en helhet. Da står det bare igjen å flytte inn alle bøkene, avslutter Ivem.
Deichman Bjørvika åpner for publikum våren 2020.
Hele bygget er et åpent areal hvor alle rom er konsentrert rundt kjerner i bygget, med unntak av kjelleren og første etasje. Oppvarming skjer gjennom gulvarmeanlegget i første etasje og radiatorer integrert i gulvene rundt fasaden, sier Robert Ivem, prosjektleder i ÅF Advansia.
Betongdekker magasinerer overskuddsenergi
Bygget er delt i tre klimasoner per etasje rundt hver av sjaktkjernene. For å redusere energiforbruket brukes termoaktive betongdekker med innstøpte kjøle- og varmerør, kalt TABS.
- Vi har temperaturfølere i alle etasjer og kan styre klima i de ulike sonene. Bygget har solskjerming på solutsatte fasader for å begrense solinnstråling og oppvarming utenfra. Kjølingen går gjennom ventilasjonsluften og TABS-dekkene, sier han og utdyper:
- Kjølevannet brukes til å kjøle ned betongen under installasjonsgulvene. Volumet mellom betong og gulv overfører kulden til luften som presses inn i et trykk-kammer og fortrenges gjennom ventilasjonsristene i gulvet.
Saken fortsetter under bildet:
Ventilasjon, tilluftsventiler fra installasjonsgulvene.[/caption]Ivem forteller videre at betongens termiske egenskaper kan akkumulere både overskuddsvarme og overskuddskulde.
- Løsningen bruker natten, hvor det ikke er aktivitet i bygget, til å magasinere overskuddsenergien i betongen og frigjøre denne til arealet gjennom bruksdøgnet, sier han.
På området utenfor biblioteket vil det være skøytebane om vinteren og vannspeil om sommeren. Anlegget er ikke driftet av kommunen eller biblioteket, men er forsynt med isvann fra teknisk anlegg i biblioteket.
- Anlegget for isvannproduksjon ble lagt til etter at vi startet planlegging av bygget. Vi så at når man produserer is får vi overskuddsvarme som kan tilføres bygget via TABS og til gatevarmeanlegget langs fasaden og på plassen foran skøytebanene, sier Ivem.
Saken fortsetter under bildet:
Anlegget som skal produsere is til skøytebanen om vinteren[/caption]Bruker gulvene til teknisk infrastruktur
Han forteller at tekniske installasjoner ligger under gulvet for å utnytte arealet bedre.
- Gulvet brukes både som teknisk føringsvei og som et trykk-kammer for ventilasjon. Fordelen med denne løsningen er at man slipper å bygge ned himlingen. I tillegg får man den eksponerte betongen både i taket og gulvet. Løsningen gir også andre arkitektoniske muligheter og et bedre estetisk resultat.
Selv om løsningen gir store estetiske fordeler har det vært utfordrende å jobbe med installeringen.
- Når man bygger i taket har man fritt spillerom på gulvet, men når man bygger i gulvet kan man tråkke på installasjonene etterhvert som man bygger. Når elektriker er ferdig med sitt og rørlegger skal begynne, må håndverkeren ta større hensyn til hva som er der fra før, sier Ivem.
Han forteller at koordinering av fagene og kvalitetssikring er en spesielt viktig oppgave med slike løsninger.
- Trør man på elektriske komponenter eller et sprinkelhode kan det få store konsekvenser når man driftssetter bygget. Løsningen krever derfor generelt mer oppfølging, sier han.
Tester systemene frem til desember
Han forteller at de nå tester alle systemene enkeltvis og sørger for at alle delsystemene fungerer hver for seg.
- Nå tester vi at solskjermingen, TABS, og ventilasjonsanlegget fungerer som det skal. Vi fortsetter med dette frem til september hvor vi starter de tverrfaglige testene.
Til slutt skal alt integreres og justeres slik at det fungerer optimalt som en helhet. Da står det bare igjen å flytte inn alle bøkene, avslutter Ivem.
Deichman Bjørvika åpner for publikum våren 2020.
