Byggfagene må begynne å snakke sammen

Arne Hansen er ingen hvem som helst innen byggebransjen: Han driver Vinger Takst og Byggvurdering AS (VTB) på Kongsvinger. Han har kontrollert våtrom i 30 år og har fokus på prosjekteringsledelse, prosjekt- og byggledelse. I tillegg foreleser han på Norges Eiendomsakademi, driver kursvirksomhet og er en sentral stemme i Fagrådet for våtrom (FFV).

- Jeg har vel kontrollert rundt 2 000 bad i min karriere. Dessverre opplever jeg altfor ofte at samarbeidet mellom de ulike byggfagene svikter helt fra starten, lenge før noen håndverkere egentlig har begynt arbeidet med bygget. Det er få som tar ansvar for prosjekteringen og forankrer tegningene hos dem som trenger dem. Konsekvensene kan bli store skader og uheldige løsninger som følge av manglende prosjektering i flere av byggfagene, sier Hansen.

Vannlekkasjer kommer derfor ofte som en følge av dårlig samarbeid mellom yrkesgruppene.

I teorien skal det være fullt mulig å bygge vanntette våtrom bare ved å følge teknisk forskrift. Byggebransjens våtromsnorm (BVN) er en bransjenorm for planlegging og utførelse av funksjonelle våtrom som skal sikre høy kvalitet og lang levetid. Målet med normen er å heve kvaliteten på helheten, det vil si sette opp solide, funksjonelle og varige våtrom, som blir overlevert med en instruktiv og oversiktlig brukerveiledning.

BVN viser løsninger og spesifikasjoner som oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK). Noen av kravene i BVN kan til og med fremstå som strengere enn kravene i forskriften. Problemene er at dette for en del aktører blir skrivebordsregler. Ingen ledd tar skikkelig ansvar for å overvåke helheten og sørger for forankring hos de alle de aktuelle parter, da kan det i praksis gå ganske galt, mener takstmannen.

- Jeg har foretatt såpass mange uavhengige kontroller at jeg helt ærlig kan si at det er mer regelen enn unntaket at feil blir gjort. Det er veldig enkelt å se hvordan feilene oppstår: Våtrommet er det rommet i boligen som krever best samarbeid. Ja, det er som oftest det minste, men det er her de fleste fagene er involvert, for å holde det vann- og damptett. Det er mye teknisk som skal på plass, og det krever kompliserte løsninger som må fungere sammen, sier han og fortsetter:

- Ofte kommer rørleggeren først og støper ned sluket, uten verken å ha snakket med byggherre eller entreprenøren av bygget, eller fått noen tegninger i hånda på hvordan det skal plasseres. I praksis bestemmer rørleggeren fallet på sluket - da er du jammen meg ganske frekk! Er det små eller store fliser? Kanskje er det gulvbelegg? Hvordan skal fallet på sluket være i forhold til døra? Det er mange elementer som må planlegges, og flere håndverkere, som murere, snekkere og rørleggere, som er nødt til å prate sammen om felles løsninger, mener han.

I tillegg til rørleggerne, murerne og tømrerne, skal elektrikere og malere også med på våtromslaget. Alle har hvert sitt fagområde og yrkesstolthet i ryggmargen, men noen må ta det overordnede ansvaret for å sikre at murere og rørleggere finner den beste slukløsningen sammen. 

Konsekvensen kan bli at det hele må bygges om eller at gulvet legges på nytt. Dessuten vil takstmann ta tak i feil fall til slukene; en konflikt som burde vært unngått, forutsatt at noen hadde fått eller tatt ansvaret. 

Det er den overordnede samkjøringen av de mange fagene som går galt når bad og kjøkken får vannskader, det bekreftet Vannskadekontoret på Sintef byggforsk allerede for fire år siden. 

(Ref.: https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/bad2/darlig-samarbeid-gir-vannskader/

- Det må stilles noen krav til å følge opp, og at man i det minste har fått prosjekteringen i hånden når arbeidet skal utføres. Jeg vil anslå at 5 av 50 rørleggere har en tegning på hvordan fallet skal være når sluket blir støpt, hevder Hansen, som samtidig sier at mye kunne vært fanget opp i kvalitetssikringen, den såkalte KSen. 

Hvis kvalitetssikringen da hadde fungert etter planen.

- Jeg har som kontrollør ofte fulgt opp hvem som egentlig fyller ut KS-skjemaet. Når vi forsøker å spore opp både dem som har fylt ut og satt sin signatur på skjemaet. finner vi at det som oftest skjer i moderselskapet i ettertid. Av folk som aldri har vært til stede i bygget, sier Hansen oppgitt og fortsetter:
- Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse. Den som gjør jobben klager over at de ikke har tegningene, men at de samtidig bare gjør jobben. Det er heller ingen oppfølging av hvordan jobben blir gjort, og det er som regel null opplæring i hvordan de kunstig store skjemaene egentlig skal fylles ut. På det viktigste rommet i huset, badet, burde man definitivt være opptatt av kvalitetssikring, at alle de ulike byggfagene har gjort jobben etter tegninger som alle de involverte faktisk har sett, sier han.

Hansen mener det er nå på tide å stille langt mer formelle krav til dem som utfører jobben, og ikke minst arbeidsgiverne som deler ut oppdragene til en haug med underleverandører:
- Det bør stilles krav om at den som driver på bad også skal krysse av sjekklistene selv. Det bør ikke skje av andre i et komplisert, passordbeskyttet dokument i etterkant. Det kan ikke være slik at hver rørlegger gjør som de vil, og da ofte av gammel vane fordi de gjorde nøyaktig det samme i de fem foregående jobbene, og den jobben fungerte. De utførende bør bekrefte personlig at arbeidet er gjort innenfor regelverket, aller helst etter en prosjekteringsplan som alle i byggprosjektet kjenner til. Det bør settes som premiss at arkitekter og byggherre tegner byggene slik at alle skal kunne bygge innenfor forskriften, mener den rutinerte takstmannen.