En av de store endringene er at alt ansvar i byggeprosessen plasseres hos tiltakshaver og at ansvarsrettsystemet Sentral godkjenning avvikles. Videre foreslås det at kvalifikasjoner knyttes til person og ikke foretaket. Det betyr at Byggkvalitetutvalget vil gjøre det enklere å være praktiker, og legger mindre vekt på formell utdanning.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup fikk overlevert rapporten fra byggkvalitetutvalget onsdag 5. februar. Utvalget foreslår store endringer blant annet innenfor ansvarsrettsystemet i byggenæringen. En av de store endringene er at alt ansvar i byggeprosessen plasseres hos tiltakshaver og at ansvarsrettsystemet Sentral godkjenning avvikles. Videre foreslås det at kvalifikasjoner knyttes til person og ikke foretaket.
Under overrekkelsen av rapporten fra Byggkvalitetutvalget sa Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup at alle må kunne være trygge på at nye boliger og bygg får den kvaliteten de skal ha.
I 2018 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg for byggkvalitet. I nesten to år har utvalget vurdert hvilke virkemidler som er best egnet for å sikre forsvarlig byggkvalitet, og hvordan vi best kan sikre kvalifiserte og seriøse aktører i næringen.
- Plan- og bygningsregelverket har fått kritikk for å være for omfattende og komplekst, samtidig som det etterlyses klarere ansvarsfordeling og mer kontroll. For å få innspill til hvordan regelverket kan bli mer treffsikkert, oppnevnte vi Byggkvalitetutvalget, sa Astrup.
I rapporten peker utvalget på flere utfordringer i bygg- og anleggsbransjen, i tillegg til at de kommer med forslag til endringer i regelverket.
- Samfunnet er endring, og da må vi også tørre å tenke nytt om systemene våre og måten vi jobber på. Jeg håper at denne rapporten vil være et godt grunnlag for videre politikkutvikling, sa Astrup.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil nå sende rapporten ut på høring og invitere til et innspillsmøte med aktører fra bransjen. Den sentrale godkjenningsordningen for foretak vil fortsette inntil eventuelle nye tiltak er etablert.
Det legges opp mindre vekt på formell utdanning
Byggkvalitetutvalget skriver i en pressemelding at dagens system, der staten bestemmer hvem som er kvalifisert til ethvert byggearbeid, og der praksis og erfaring i liten grad får uttelling, foreslås også avviklet. I stedet bør det gjelde kompetansekrav for dem som gjør arbeider som er avgjørende for at boliger og bygg skal være sikre og trygge. Sentral godkjenningsordning foreslås derfor nedlagt og erstattet med lovregulering av yrker. Styrket kontroll på byggeplass, innføring av byggskadeforsikring for boliger og satsning på næringens egne erfaringer om kompetansebehov, er blant tiltakene som foreslås. Det skal lønne seg for næringen å levere kvalitet og være seriøs.
I tillegg foreslås avvikling av tiltaksklassene som innebærer at kravene tar utgangspunkt i klasseinndelingen i byggteknisk forskrift, som bygger på europeiske etablerte standarder.
Les hele rapporten fra Byggkvalitetutvalget her
Fra 1997 har kvalifikasjonen vært knyttet til foretaket. At kvalifikasjonskravet nå foreslås å bli knyttet til person var slik bygningsloven var før endringen i 1997, sier Jon Sandnes i BNL.
Den tredje store endringen er forslaget om å opprette en forsikringsordning med et skaderegister tilsvarende slik det er i Danmark.
Forsikring er et nytt element i Norge som vi må vurdere nøye.
- Vi skal lese rapporten grundig og sette oss godt inn i hva forslagene vil bety for våre medlemsbedrifter, en seriøs byggenæring og samfunnet, sier Sandnes.
