Når regjeringen vil la noen ungdom ta fag- og svennebrev på skole og ikke i bedrift, må det ikke svekke krav til svennebrevet og utdanningen. Ingen er tjent med en svekket rørleggerutdanning.
Det sier Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge når Regjeringen vil lovfeste retten til fag- og svennebrevbrev. Ungdom som ikke får læreplass, kan ta fag- og svennebrev på skole.
Opplæringskontor har nøkkelen
Vi er glade for at det kreves et to-årig løp og samarbeid med næringslivet, for å oppnå fag- og svennebrev i byggfagene, ikke bare ett år som det er i andre fag. For å få dette løpet til å fungere må det være tett dialog med opplæringskontorene. Det er de som kjenner yrket og det er slik kvalitet kan sikres. Vi trenger ikke A- og B-rørleggere, sier Røiseland.
Nesten alle som er kvalifisert for lærlingeplass i rørfaget får faktisk læreplassplass. I byggfagene samlet får 85 % av dem som søker, læreplass i bedrift. Rørfaget trekker dette snittet opp. Problemet med mangel på læreplass er relativt lite i rørfaget. Men det er noen få hvert år som ikke får læreplass.
Må kunne norsk
Det er de alle svakeste våre opplæringskontor ikke klarer å hjelpe. Det er den elevgruppen som ikke får læreplass, sier Røiseland.
RørNorge har 13 opplæringskontor knyttet til seg og disse kontorene har ansvaret for 90 % av lærlingene i rørfaget.
Vi opplever at det er to ting som særlig hindrer ungdom i å få læreplass. Det er språkkunnskap og viljen til å lære, sier Røiseland.
Røiseland er glad for regjeringens klare vilje til å hjelpe og styrke utdanningen for de svakeste elevene i yrkesfag.
Riktig teori og lærelyst
RørNorge mener at skolen må sørge for at alle kan norsk før de skal i lære og sørge for en undervisning som stimulerer til lærelyst.
Det er bra at regjeringen foreslår å rydde bort en del av teorifagene og gir god undervisning i fagene du både trenger og har interesse for. Yrkesfag trenger de riktige teorifagene, men ikke alle. Vi tror nyttige fag, både praktiske og teoretiske, skaper vinnere og gjør at flere oppnår en fagutdanning som samfunnet er tjent med, sier Røiseland.
Det sier Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge når Regjeringen vil lovfeste retten til fag- og svennebrevbrev. Ungdom som ikke får læreplass, kan ta fag- og svennebrev på skole.
Opplæringskontor har nøkkelen
Vi er glade for at det kreves et to-årig løp og samarbeid med næringslivet, for å oppnå fag- og svennebrev i byggfagene, ikke bare ett år som det er i andre fag. For å få dette løpet til å fungere må det være tett dialog med opplæringskontorene. Det er de som kjenner yrket og det er slik kvalitet kan sikres. Vi trenger ikke A- og B-rørleggere, sier Røiseland.
Nesten alle som er kvalifisert for lærlingeplass i rørfaget får faktisk læreplassplass. I byggfagene samlet får 85 % av dem som søker, læreplass i bedrift. Rørfaget trekker dette snittet opp. Problemet med mangel på læreplass er relativt lite i rørfaget. Men det er noen få hvert år som ikke får læreplass.
Må kunne norsk
Det er de alle svakeste våre opplæringskontor ikke klarer å hjelpe. Det er den elevgruppen som ikke får læreplass, sier Røiseland.
RørNorge har 13 opplæringskontor knyttet til seg og disse kontorene har ansvaret for 90 % av lærlingene i rørfaget.
Vi opplever at det er to ting som særlig hindrer ungdom i å få læreplass. Det er språkkunnskap og viljen til å lære, sier Røiseland.
Røiseland er glad for regjeringens klare vilje til å hjelpe og styrke utdanningen for de svakeste elevene i yrkesfag.
Riktig teori og lærelyst
RørNorge mener at skolen må sørge for at alle kan norsk før de skal i lære og sørge for en undervisning som stimulerer til lærelyst.
Det er bra at regjeringen foreslår å rydde bort en del av teorifagene og gir god undervisning i fagene du både trenger og har interesse for. Yrkesfag trenger de riktige teorifagene, men ikke alle. Vi tror nyttige fag, både praktiske og teoretiske, skaper vinnere og gjør at flere oppnår en fagutdanning som samfunnet er tjent med, sier Røiseland.
