Sammen med fem byggeiere,fem leverandører og NTNU har SINTEF gjennom forskningsprosjektet VarmtVann2030 jobbet med å forstå varmtvannsbehovet i ulike bygningstyper bedre. Nå har målinger gjennomført i prosjektet resultert i endrede verdier for årsbehov og døgnprofil for energi til varmtvann i en ny norsk spesifikasjon.
Det er nyttig for bransjen at normtallene er realistiske, og med dagens krav om at 60% av varmebehovet i bygg over 1000 m2 skal dekkes av et energifleksibelt system, kan normerte verdier for varmtvannsbehov ha stor betydning for valg av oppvarmingsløsninger for både tappevann og romoppvarming, sier SINTEF-forsker Åse Lekang Sørensen, som leder prosjektet VarmtVann2030.
Spesifikasjonen SN-NSPEK 3031 fra Standard Norge omhandler beregning av bygningers energibehov og energiforsyning, og erstatter SN/TS 3031 fra 2016. I tillegg A i spesifikasjonen er det normerte inndata som skal brukes til å beregne energiytelsen med normerte betingelser. Disse verdiene er ment som referansebetingelser, og representerer ikke nødvendigvis reelle forhold i de ulike byggkategoriene.
Nyttig at forskningsprosjekter analyserer reelle energimålinger
I forbindelse med revisjonen har Inger Andresen fra NTNU og Asplan Viak bistått Standard Norge med å gå gjennom datagrunnlag for energibruk til varmt tappevann og tilhørende forbruksprofiler.
Det er nyttig at forskningsprosjekter bidrar med reelle måledata i slike revisjoner. For verdiene tilknyttet varmtvann har blant annet målingene fra Varmtvann2030 vært nyttige, særlig når det gjelder de tre byggkategoriene prosjektet fokuserer på, sier Andresen.
Når det gjelder varmtvann i boligblokker, sykehjem og hoteller, er årlig energi for den normerte beregningen henholdsvis 25 kWh/m2, 10 kWh/m2 og 30 kWh/m2 oppvarmet areal. Verdiene for sykehjem er kun en tredjedel, sammenlignet med tidligere standardverdier. Reduksjonen er blant annet basert på energimålingene i VarmtVann2030. Det er viktig å merke seg at verdiene gjelder netto varmebehov ved tappested for varmtvann, og disse inkluderer dermed ikke varmetap. Varmetapet kan være betydelig i varmtvannsystemer, avhengig av systemløsning.
Spesifikasjonen angir også energi per time i et driftsdøgn for normert beregning, for energi til varmtvann i ulike byggkategorier. Prosjektet VarmtVann2030 har bidratt til å bestemme døgnprofilene for kategoriene boligblokk, sykehjem og hotellbygninger, og disse er vist i figuren.
Mer realistiske verdier for blant annet døgnprofiler er nyttig ved planlegging av nye miljøvennlige hoteller, sier teknisk fagsjef Ole-Martin Moe i Olav Thon Gruppen.
Varmtvannsbehov avhenger av folk, ikke areal
Det er fortsatt en utfordring at verdiene som oppgis i SN-NSPEK 3031 er basert på totalt oppvarmet areal.
For tappevann er det i større grad antall brukere som avgjør behovet, og det er derfor relevant å vurdere varmtvannsbehovet opp mot antall beboerrom, hotellrom, gjester osv., sier forsker Åse Lekang Sørensen i SINTEF Community.
For eksempel varierer forholdet mellom oppvarmet areal og antall rom fra 135 m2/beboerrom til 63 m2/beboerrom i sykehjemmene hvor det er gjort målinger.
Mens energibruken til tappevann er sammenlignbar per beboer, er differansen stor per areal, sier Sørensen.
Differansen mellom største og laveste gjennomsnittlige døgnforbruk for sykehjemmene er ca. 60% per areal og 24% per beboerrom. Europeiske NS-EN 12831-3:2017 er eksempel på en standard hvor varmtvannsbehovet defineres basert på antall personer eller senger.
Det hadde vært nyttig med slike standardtall også for norske byggkategorier, sier Sørensen.
Anbefaler at myndighetene henviser til ny spesifikasjon framover
Den tidligere standarden NS 3031:2014 er trukket tilbake, men skal likevel benyttes ved kontroll opp mot TEK 17 (Byggeforskriftene), Energimerkeordningen, BREEAM NOR og passivhusstandardene NS 3700 og NS 3701.
Det er positivt om myndighetene henviser til ny spesifikasjon framover. Den nye spesifikasjonen inneholder mer informasjon, blant annet når det gjelder døgnprofiler, og har de mest oppdaterte verdiene, sier Sørensen.
Om prosjektet:
Målet med VarmtVann2030 er å komme fram til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for bruk av tappevann i ulike bygningstyper, gjennom bedre forståelse av varmtvannsbehovet. Prosjektet har fokus på sykehjem, hoteller og boligbygg, siden dette er bygg med et stort behov for varmtvann. Prosjektet har gjennomført detaljerte målinger i fire hoteller, fire leilighetsbygg og fire sykehjem.
SINTEF og NTNU samarbeider i VarmtVann2030 med fem byggeiere; Drammen Eiendom, Omsorgsbygg, Olav Thon Gruppen, OBOS og Boligbygg, og fem produktleverandører; Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group. Prosjektet varer i fire år og finansieres av programmet ENERGIX hos Forskningsrådet og næringslivspartnerne.
Det er nyttig for bransjen at normtallene er realistiske, og med dagens krav om at 60% av varmebehovet i bygg over 1000 m2 skal dekkes av et energifleksibelt system, kan normerte verdier for varmtvannsbehov ha stor betydning for valg av oppvarmingsløsninger for både tappevann og romoppvarming, sier SINTEF-forsker Åse Lekang Sørensen, som leder prosjektet VarmtVann2030.
Spesifikasjonen SN-NSPEK 3031 fra Standard Norge omhandler beregning av bygningers energibehov og energiforsyning, og erstatter SN/TS 3031 fra 2016. I tillegg A i spesifikasjonen er det normerte inndata som skal brukes til å beregne energiytelsen med normerte betingelser. Disse verdiene er ment som referansebetingelser, og representerer ikke nødvendigvis reelle forhold i de ulike byggkategoriene.
Nyttig at forskningsprosjekter analyserer reelle energimålinger
I forbindelse med revisjonen har Inger Andresen fra NTNU og Asplan Viak bistått Standard Norge med å gå gjennom datagrunnlag for energibruk til varmt tappevann og tilhørende forbruksprofiler.
Det er nyttig at forskningsprosjekter bidrar med reelle måledata i slike revisjoner. For verdiene tilknyttet varmtvann har blant annet målingene fra Varmtvann2030 vært nyttige, særlig når det gjelder de tre byggkategoriene prosjektet fokuserer på, sier Andresen.
Når det gjelder varmtvann i boligblokker, sykehjem og hoteller, er årlig energi for den normerte beregningen henholdsvis 25 kWh/m2, 10 kWh/m2 og 30 kWh/m2 oppvarmet areal. Verdiene for sykehjem er kun en tredjedel, sammenlignet med tidligere standardverdier. Reduksjonen er blant annet basert på energimålingene i VarmtVann2030. Det er viktig å merke seg at verdiene gjelder netto varmebehov ved tappested for varmtvann, og disse inkluderer dermed ikke varmetap. Varmetapet kan være betydelig i varmtvannsystemer, avhengig av systemløsning.
Spesifikasjonen angir også energi per time i et driftsdøgn for normert beregning, for energi til varmtvann i ulike byggkategorier. Prosjektet VarmtVann2030 har bidratt til å bestemme døgnprofilene for kategoriene boligblokk, sykehjem og hotellbygninger, og disse er vist i figuren.
Mer realistiske verdier for blant annet døgnprofiler er nyttig ved planlegging av nye miljøvennlige hoteller, sier teknisk fagsjef Ole-Martin Moe i Olav Thon Gruppen.
Varmtvannsbehov avhenger av folk, ikke areal
Det er fortsatt en utfordring at verdiene som oppgis i SN-NSPEK 3031 er basert på totalt oppvarmet areal.
For tappevann er det i større grad antall brukere som avgjør behovet, og det er derfor relevant å vurdere varmtvannsbehovet opp mot antall beboerrom, hotellrom, gjester osv., sier forsker Åse Lekang Sørensen i SINTEF Community.
For eksempel varierer forholdet mellom oppvarmet areal og antall rom fra 135 m2/beboerrom til 63 m2/beboerrom i sykehjemmene hvor det er gjort målinger.
Mens energibruken til tappevann er sammenlignbar per beboer, er differansen stor per areal, sier Sørensen.
Differansen mellom største og laveste gjennomsnittlige døgnforbruk for sykehjemmene er ca. 60% per areal og 24% per beboerrom. Europeiske NS-EN 12831-3:2017 er eksempel på en standard hvor varmtvannsbehovet defineres basert på antall personer eller senger.
Det hadde vært nyttig med slike standardtall også for norske byggkategorier, sier Sørensen.
Anbefaler at myndighetene henviser til ny spesifikasjon framover
Den tidligere standarden NS 3031:2014 er trukket tilbake, men skal likevel benyttes ved kontroll opp mot TEK 17 (Byggeforskriftene), Energimerkeordningen, BREEAM NOR og passivhusstandardene NS 3700 og NS 3701.
Det er positivt om myndighetene henviser til ny spesifikasjon framover. Den nye spesifikasjonen inneholder mer informasjon, blant annet når det gjelder døgnprofiler, og har de mest oppdaterte verdiene, sier Sørensen.
Om prosjektet:
Målet med VarmtVann2030 er å komme fram til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for bruk av tappevann i ulike bygningstyper, gjennom bedre forståelse av varmtvannsbehovet. Prosjektet har fokus på sykehjem, hoteller og boligbygg, siden dette er bygg med et stort behov for varmtvann. Prosjektet har gjennomført detaljerte målinger i fire hoteller, fire leilighetsbygg og fire sykehjem.
SINTEF og NTNU samarbeider i VarmtVann2030 med fem byggeiere; Drammen Eiendom, Omsorgsbygg, Olav Thon Gruppen, OBOS og Boligbygg, og fem produktleverandører; Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group. Prosjektet varer i fire år og finansieres av programmet ENERGIX hos Forskningsrådet og næringslivspartnerne.
