Flere utelandskabler, avvikling av kjernekraft i Sverige og mer vindkraft er noe av det som vil påvirke kraftprisene i Norge framover. På toppen kommer effektleddet som er varslet; NVE har nylig hatt et forslag på høring. – Alle som skal bruke strøm til ulike formål, må forberede seg på at lønnsomheten blir påvirket av en annen prisstruktur, poengterte Bråten på Varmepumpekonferansen 2018. Effektbehovet har ikke falt mye – Energibruken i nye bygninger har gått dramatisk ned, men vi ser med bekymring at effektbehovet ikke har falt like mye, sier teknisk direktør Thor Olsen i AF Energi & Miljøteknikk. På Varmepumpekonferansen tok han for seg energikrav i teknisk forskrift, og hva effekttariffer betyr for varmepumper. – Energibehovet har falt 60 til 70 %, mens effektbehovet har falt kanskje 20 %, poengterer Olsen. Med så lave energibehov klarer utbyggere å regne seg fram til at tappevann utgjør 60 % av varmebehovet, og en del velger elektrisk oppvarming med panelovner. – Den endringen som kommer i forskriften nå, vil slå beina under den muligheten, sier Olsen. Forslaget er å skjerpe forskriftskravet til energifleksible systemer i bygninger over 1000 m2, slik at de skal dekke minimum 80 % av varmebehovet. Da må varmesystemet være vannbårent. Varmepumper inn på sikt Inntil videre tror Olsen at kyniske utbyggere vil velge elektrokjeler til vannbårne varmesystemer, fordi det er så mye billigere. Da ender leilighetseier med regningen når effektprisene kommer. – Effekt kommer til å bli dyrt, presiserer Olsen. På sikt tror han kostbare effektledd være god drahjelp for varmepumper. ­– Vær litt tålmodige overfor de som har valgt elektrokjel. La de få strømregningene sine et par år og modnes litt, så tror jeg bransjen får pengene litt senere. Boliger og sameier vil se at kostnadene blir så store at de må gjøre noe, mener Olsen. Milliarder å spare – Strømforbruket blir dyrere i kuldeperioder, og dyrest om dagen. Det vil gi sterke incentiver for å flytte forbruket innenfor døgnet, sier Bråten i Statnett. Denne flyttingen er også gunstig for investeringsbehovet i nettet, viser analyser gjort på oppdrag fra Statnett og Enova. Vista Analyse og Asplan Viak har undersøkt om det er mulig å unngå eller utsette nettinvesteringer med bedre og billigere alternative tiltak. I første omgang så de på forbruket i Oslo og Akershus. – Det korte svaret er at det kan være milliarder å spare på å gjøre ting smartere, bare i dette området. Da er oppvarming er sentralt, understreker Bråten. Jevne ut og senke forbruket Dag-natt-flyttingen ser ut til å bli forholdsvis billig, ifølge analysen. – Det finnes ganske mange teknologier som med litt smart styring kan flytte forbruk fra dag til natt, poengterer Bråten. Spesielt i større bygg er det mange forholdsvis enkle tiltak, som å styre oppvarming smartere med nattvarming i stedet for nattsenking. Når døgnvariasjonene er jevnet ut, gjelder det å senke forbruksnivået i kuldeperioder. Bråten nevner tiltak som mer optimalisert ventilasjon, fjernvarme, etterisolering, bedre varmepumper og lagring av varme ut over et døgn. Ekstra tiltak i utsatte områder I tillegg tror han det kan være aktuelt med tiltak som kan begrense effekttopper i områder hvor kapasiteten i nettet er ekstra presset. Det kan være billigere enn å utbedre nettet. – Man kan tenke seg at det blir spesielt viktig å bruke varmepumper basert på grunnvarme i stedet for uteluft. Her må det tenkes rundt virkemidler og støtteordninger, poengterer Bråten, som understreker at kraftnettet er et spleiselag. Derfor er det legitimt å bruke en del penger på alternative løsninger, enten det er bedre varmepumper, etterisolering eller energilagring. – Vi må ta i bruk de nye løsningene som gjør oss i stand til å unngå dyre nettinvesteringer, sier Bråten. Her kan du se Jan Bråtens foredrag på Varmepumpekonferansen 2018.