Mens forskningsprosjektet har pågått, har ikke Oslo opplevd noen skikkelige kuldeperioder. Dermed har ikke forskerne hatt mulighet til å måle hvordan oppvarming via tilluft faktisk fungerer i de meste ekstreme tilfellene. Venås har sett på dette med CFD-simuleringer for ulike forhold, og sammenlignet med faktiske målinger fra testrommet hos Sintef Byggforsk.

Ingen trekkproblemer
Viktige spørsmål er om løsningen gir kortslutning mellom tilluft og avtrekk, dårlig omrøring, dårlig ventilasjonseffektivitet eller fare for trekk og kaldras.
– Vi har ikke funnet trekkproblemer i CFD eller lab, og det er først ved helt ekstreme vintersituasjoner at vi ser en liten reduksjon av ventilasjonseffektiviteten, oppsummerte  Venås på sluttseminaret.

Maks 2 °C overtemperatur
Den meste ekstreme situasjonen han har teste, er med 17 liter per sekund (for et cellekontor), – 20 °C utetemperatur over tre-fire dager, og lave internlaster. Da må tillufta være 2 °C varmere enn romlufta.
– Vi får en kald yttervegg. I forhold til trekk er vi helt på grensen til hva som kan kalles trekk, og vi kan ikke kalle det kaldras, sier Venås.

Kan hindre kortslutning
For disse betingelsene blir luftvekslingseffektiviteten litt lavere.
– Den ligger mellom 35 og 40 %. Det er varmluft man blåser inn, men det er så lite som trengs at det ikke blir kortslutning i noen særlig grad, poengterer Venås. Cellekontorene har både tilluft og avtrekk ved taket.
– Hvis vi flytter avtrekket ned under døra, blir kortslutningen helt borte også for den ekstreme vintersituasjonen, forteller Venås.