NorKjemi er en service- og kompetansebedrift som tilbyr løsninger, service og rutiner for drift, kontroll og vedlikehold av vannsystemer, med fokus på optimal virkningsgrad og legionellatrygghet. NorKjemi har god erfaring innen Legionella og er markedsleder innen legionellakontroll, og innehar Norges beste kompetanse innen valg av metoder for rengjøring og desinfeksjon.
Hvilke råd skal man høre på?
Det er veilederen fra Folkehelseinstituttet som er gjeldende, uavhengig av hva IRIS eller Stavanger kommune gjør av vurderinger. Dette fremgår også tydelig på Folkehelseinstituttets hjemmesider, ser her
Vår oppfordring til Folkehelseinstituttet er å fortsette utbedringen av veilederen. Et større fokus bør gis på alternative rengjørings- og desinfeksjonsmetoder, samt hvilke driftsrutiner som bør knyttes til de ulike metodene for å sikre optimal virkning i og god kontroll på hele anlegget. Det er også viktig å understreke at man må kjenne anlegget sitt godt for å kunne gjøre en vurdering av hvilken metode som er mest hensiktmessig i hvert tilfelle. Slik kunnskap får man ved å gjennomføre en forskriftsbelagt risikovurdering, som i følge veilederen bør gjentas minimum årlig. Dette har NorKjemi lang erfaring i da vi gjennomfører et stort antall risikovurderinger hvert år.
Varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode
Det er hovedsakelig Folkehelseinstituttets anbefaling om bruk av sjokkoppvarming som kritiseres. IRIS sine resultater viser at desinfeksjon ved varmtvannsgjennomspyling kun har en kortvarig effekt og at kimtallet raskt øker igjen (Legionella resultater er ikke oppgitt). Dette er i kontrast til erfaringer som forskningsinstituttet og laboratoriet Unilab trekker frem i en artikkel i VVS forums nettutgave 8. september. Unilab har i likhet med NorKjemi AS jobbet med Legionellaproblematikk i flere år. Unilab har ved oppfølging av flere store anlegg (hovedsakelig hoteller) hatt gode resultater med bruk av sjokkoppvarming og påvist reduksjon i Legionellaforekomst. Folkehelseinstituttet anbefaler ikke sjokkoppvarming som eneste tiltak for å forebygge legionellavekst. Denne desinfeksjonen anbefales i kombinasjon med andre rutiner. Unilab trekker i sin artikkel frem viktige forutsetninger for at sjokkoppvarming skal virke:
• De oppsatte driftsrutinene må baseres på en risikovurdering.
• Driftspersonell må ha fått god opplæring og forståelse av hvordan rutinene skal gjøres og hvorfor for å unngå at tiltakene gjøres feil.
• Det må gjøres temperaturmålinger for å forsikre seg om at ønsket temperatur oppnås i hele anlegget i hele sjokkoppvarmingsperioden.
• Anleggene må ofte tilrettelegges for å oppnå høy nok temperatur under sjokkoppvarming (> 70 °C) og til daglig (> 70 °C i bereder og > 60 °C for øvrig).
• Blindsoner bør kartlegges og fjernes.
• Sjokkoppvarming må kombineres med annet ettersyn og forebyggende/ rengjørende tiltak som f.eks. ettersyn av temperaturer, gjennomspyling av lite brukte tappepunkter, rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og slanger.
Disse tiltakene er iht. Legionellaveilederen og utfordringene påpekes også av Folkehelseinstituttet. Det fremgår ikke i de publiserte artiklene fra IRIS hvilke rutiner som er gjort i tillegg til sjokkoppvarming i de angitte studiene. Heller ikke hvilke tiltak som er gjort av nødvendig tilretteleggelse for sjokkoppvarming og for å kontrollere at sjokkoppvarmingen er gjennomført tilfredsstillende. NorKjemi finner det merkelig at IRIS og Stavanger kommune går ut med så sterk kritikk av veilederen uten å gi en bedre beskrivelse av forutsetningene som resultatene er basert på. Skiri stiller seg derfor avventende til resultatene inntil en fullstendig rapport med metodebeskrivelse foreligger. Dersom forskningen kun er basert på sjokkoppvarming som tiltak alene, og ikke i kombinasjon med andre nødvendige tiltak og tilrettelegging av anleggene, så er kritikken av veilederen etter Skiris mening uberettiget.
Flere metoder for rengjøring og desinfeksjon
Folkehelseinstituttet omtaler en rekke metoder for rengjøring og desinfeksjon av vannfordelingsnett i sin veileder hvorav noen, i likhet med varmebehandling, kun er desinfiserende, mens andre både er rengjørende og desinfiserende.
De sier bl.a.: ” Hvilken metode som er best egnet for å forebygge vekst av legionellabakterier, må vurderes for det enkelte anlegg. I de enkleste tilfellene vil rengjøring og varmebehandling kunne være tilstrekkelig, mens for andre anlegg vil rutinemessig desinfeksjon med biocider eller installasjon av anlegg for kontinuerlig behandling være nødvendig.” Veilederen presiserer gjentatte ganger at valg av metode må baseres på en risikovurdering av anlegget. Dette er også et krav i Forskrift for miljørettet helsevern.
I sin studie har Stavanger kommune og IRIS kun testet varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode. Det er betenkelig at i en slik studie ikke i større grad har vurdert andre metoder og at de nå velger å kutte ut sjokkoppvarming uten å erstatte dette med en annen desinfeksjonsmetode. Spesielt siden kommunen drifter store kompliserte anlegg ved eldresenter og idretts- og svømmehaller med brukere som er i risiko for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet. Ved slike store anlegg vil det ofte være en fordel å se på alternative behandlingsformer da det kan være vanskelig å gjennomføre en tilfredsstillende sjokkoppvarming.
Det finnes mange gode internasjonale forskningsstudier som viser hvilken effekt disse har på varmtvannsanlegg (blant annet fra WHO og EPA). Bruk av kontinuerlig behandling med rengjørende og desinfiserende effekt vil redusere varmtvannsforbruket og frita driftspersonell fra en rekke tidkrevende tiltak, og er dessuten langt mer effektive enn varmtvannsbehandling som kun virker desinfiserende.
Relaterte saker på vvs-forum.no:
Eirik Ask i Unilabs uenig med IRIS: Sjokkoppvarming løser legionellaproblemer!
Legionella og termisk desinfeksjon Kommentar fra Kjell Bernt Kalland, Armaturjonsson AS, om IRIS’ konklusjon vedrørende bruk av termisk desinfeksjon av sanitæranlegg for å drepe bakterier i systemene.:
”IRIS i Stavanger tar feil om legionella og sjokkoppvarming”
