Hvite sertifikater skal stimulere til mer effektiv sluttbruk av energi, i motsetning til Grønne sertifikater, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Hvite sertifikater fungerer ved at enkelte markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås.
Rapporten fra Bellona og Norsk Industri i februar heter "Hvite sertifikater og energispareforpliktelser".
Her vises det til at innføring av hvite sertifikater har vært vellykket i en rekke europeiske land. Det skal være markedsmekanismen som har gitt et enkelt og forutsigbart system for å sikre energieffektivisering. Flere av landene skal ha overoppfylt sine mål ved bruk av denne markedsmekanismen, ifølge rapporten.
- Norges energi- og klimautfordringer og de gode mulighetene for energieffektivisering gjør hvite sertifikater til et velegnet, målrettet og kostnadseffektivt virkemiddel, uttalte Tore Strandskog, direktør i Norsk Teknologi til en rekke medier i kjølvannet av rapporten.
Mens EU har et mål om 20 prosent økt energieffektivisering innen 2020, har Norge ikke tallfestet en ambisjon på dette området. Norge kan således ta igjen Europa på energieffektivisering ved å innføre hvite sertifikater, er konklusjonen i rapporten.
Så til rapporten fra Econ Pöyry, et internasjonalt rådgivningsselskap som arbeider i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Denne rapporten heter Kraftbransjens rolle i et hvitt sertifikatmarked og er utarbeidet for Energi Norge.
Her blir det sagt at dersom en ordning med hvite sertifikater skal innføres i Norge, bør ordningen være basert på at det fastsettes en kvoteplikt. Det må bevises at man har oppnådd målet gjennom fremlegging av hvite sertifikater. Disse utstedes på bakgrunn av gjennomførte energieffektiviseringstiltak.
Econ Pöyry mener at det sannsynligvis bør være kraftleverandører som er forpliktet til å oppnå kvoteplikten, selv om det i prinsippet kan være mange ulike typer aktører som gjennomfører tiltak og mottar sertifikater for tiltakene.
Her åpner Econ Pöyry for at det kan ligge forretningsmuligheter i det å være gjennomførende aktør.
Rådgivningsselskapet viser til at det er fokus på energieffektivisering og at kravet er økende.
20-20-20 målene som EU har satt seg, vil sannsynligvis kreve 20 prosent energieffektivisering innen 2020, og EUs Energitjenestedirektiv fra 2006 har som en av sine grunnpilarer at det skal utarbeides nasjonale handlingsplaner for energieffektivisering.
Det er også nedfelt i Soria Moria II at den rød-grønne regjeringen skal lage en slik handlingsplan.
Hvite sertifikater er et virkemiddel for energieffektivisering som har vært utprøvd i en rekke europeiske land, og ordningene er tilpasset eget marked. Litt forenklet er hvite sertifikater en ordning hvor det utstedes et hvitt sertifikat som dokumentasjon på en gitt mengde spart energi som følge av et energieffektiviseringstiltak. Sertifikatene kan benyttes for å bevise de pålagte krav til energieffektivisering er gjennomført.
Energi Norge ønsker å se nærmere på benyttelsen og erfaringene med bruk av hvite sertifikater i ulike europeiske land, og å få vurdert om hvite sertifikater kan være et aktuelt virkemiddel i Norge og hvordan en slik ordning eventuelt kan organiseres med fokus på kraftmarkedet.
Econ Pöyry har ut i fra dette definert følgende problemstillinger:
Forutsatt at myndighetene i Norge innfører en ordning med hvite sertifikater; hvordan kan en slik ordning organiseres i kraftmarkedet i Norge?
Hvilke aktører bør eventuelt tildeles de ulike roller (forpliktede, gjennomførere, utstedere, kontrollører m.m.); nettselskap, kraftleverandør eller andre?
Hvilke forretningsmuligheter kan en slik ordning gi?
En ordning for hvite sertifikater kan organiseres på mange ulike måter, foreslår rådgivningsselskapet. Den kan benyttes kun til å registrere energieffektiviseringstiltak (registerfunksjon), slik at eventuell bruk av sertifikatene til energieffektivisering er frivillig.
Hvite sertifikater kan også benyttes sammen med en kvoteplikt for forpliktede aktører for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak, hvor de hvite sertifikatene benyttes som bevis på oppnådde besparelser. Det er i denne sammenheng begrepet hvite sertifikater er mest kjent.
Italia, Frankrike, Danmark og Storbritannia er de land i Europa som er kommet lengst med å utvikle hvitt sertifikatmarked, påpeker rapporten.
Hent den nye rapporten fra Econ Pöyry - Kraftbransjens rolle i et hvitt sertifikatmarked
Hent rapporten fra Bellona/Norsk Industri - Hvite sertifikater og energispareforpliktelser
