– Hva er næringslivet i denne regionen gode på? Dette spørsmålet stilte det nystartede Tønsberg Utvikling seg i 2006. Tønsberg Utvikling driver turistkontoret i Tønsberg, men er ellers en ren prosjektorganisasjon. Svaret på spørsmålet var bl.a.: mikroelektronikk og vann.
– Vi fant frem til dette ved å kjøre Statistisk sentralbyrås bransjeregister mot firmaregisteret i Brønnøysund, og fant at det i vårt distrikt var mange bedrifter som kunne noe om vannbehandling. Vi samlet 23 bedrifter og resultatet ble Vannklyngen, etter et forslag fra Høgskolen i Vestfold, opplyser daglig leder Bård Haug i Tønsberg Utvikling.
– Betegnelsen klynge er uvanlig i slike sammenhenger, hva er en klynge, Bård Haug?
– En klynge er ikke en bransjeorganisasjon men et nettverk av bedrifter som her representerer vannbransjen i dens fulle bredde, og der også kunden er en del av verdikjeden. Verdens mest berømte klynge er Silicon Valley, der alle både konkurrerer med hverandre og drar fordel av et eksepsjonelt kreativt miljø.
– Hvordan arbeider Vannklyngen?
– Vår viktigste oppgave er å få forskjellige miljøer til å samarbeide for å øke verdiskapning og lønnsomhet. I den sammenheng samarbeider vi med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Vestfold om forskningsprosjekter og å utdanne kompetente folk til vannbransjen. Vi har også hatt kontakt med Høgskolen i Telemark.
– Det sentrale i klyngens samarbeid er teambygging, fremhever Haug. – Vi har etablert team for produktutvikling, rekruttering, internasjonalisering og annet som blir aktuelt. En av suksessfaktorene er at du ikke behøver å være med på alt.
– Hva har så disse suksessfaktorene gjort for Vannklyngen, Bård Haug?
– Vestfold blir sett på som et jordbruksfylke, men våre medlemsbedrifter omsetter mer enn primæromsetningen i landbruket, 1,4 milliarder mot landbrukets 1 milliard. Vår største bedrift omsetter for 250 millioner kroner. Det er ikke mye i internasjonal sammenheng, men ved å utnytte hele klyngen vil medlemmene kunne betjene selv store internasjonale kunder.
– Noe av det viktigste vi gjør er å koble bedrifter mot høyskoler og universiteter, fortsetter Haug. – Blant prosjektene som pågår er et der vannverket i Vestfold forsker på metoder for å fjerne uønsket belegg i renseanlegget. De samarbeider med bedriftene Asplan Viak og NOKA as i tillegg til Universitetet for miljø og Biovitenskap (UMB).
– Et annet forskningsprosjekt drives i regi av Norsk Avfallshåndtering - NOAH i samarbeid med UMB og bedriftene Krüger kaldnes og Asplan Viak om rensing av svært problematisk avfallsvann. Nå vil vi identifisere utviklingsprosjekter i samarbeid med Høgskolen i Telemark. Kjernen i dette er å få alle til å samarbeide med alle.
– Hvor går veien videre for Vannklyngen?
– Vi skal bli sterkere, og første skritt videre er at vi arbeider med en sammenslåing med Clear Water Norway, en bransjeorganisasjon for vannbehandlende bedrifter.
Vannklyngen består av ca 25 bedrifter som har 350 ansatte og omsetter for 1,4 milliarder kroner.
