At vi blir stadig eldre, krever et mer aldersvennlig samfunn. Over 17 prosent av befolkningen er over 65 år og i 2040 vil denne andelen ha økt til 22 prosent. De fleste eldre mellom 65 og 85 år bor hjemme. Det overordnede målet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov.
Regjeringens mål er at flere eldre kan bo lenger hjemme, og leve selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette fremfor å bo på institusjon når man blir pleietrengende. Når folk blir eldre, må også boliger tilpasses nye behov. Slike tiltak kan være å sette inn heis i boligblokker, annen romfordeling, og mer universell utforming slik at boliger tilpasses for alle aldere.
Rehabilitering og ombygging av boliger kan være et kraftfullt virkemiddel for å opprettholde sysselsetting i krisen, redusere ressursbruken og dermed bidra til overgang til en sirkulær økonomi. Dette støtter også helse- og omsorgsmål ved at hver og en av oss kan bo lengst mulig hjemme. Driftsbudsjettene i kommunal pleie- og omsorgsektor utgjør over 140 milliarder.
Byggenæringen kan gjennom sitt omfang og tilstedeværelse i hele landet være med på å både holde hjulene i gang i krisen og bygge landet for fremtida. Dette ved å iverksette insentiver og tiltak som sørger for rehabilitering, oppussing og oppgradering av private boliger og bygg.
Svart arbeid rammer byggenæringen og samfunnet hardt. Tiltak tilknyttet rehabilitering og oppgradering av boliger må kun treffe seriøse bedrifter med egne ansatte fagarbeidere, og ikke minst lærlinger. Digital registrering av tiltak (tjenester, produkter, ansatte, bedrift osv.) må ligge til grunn for å kunne utløse virkemidler. Dette vil også avlaste tilsynsmyndigheter, både kommune, arbeidstilsyn, DiBK og andre myndighetsinstanser. Registeringer vil også utvikle statistikk i byggenæringen som grunnlag for innovasjon, eksempelvis knyttet til sirkulær økonomi og klima og miljø.
Det bygges årlig ca. 30 000 nye boliger. Den største andelen bygg er allerede oppført, hvor ca. 1,5 millioner er boligbygg av totalt 4,2 millioner bygg i Norge. For å lykkes med det grønne skifte og reduksjon av klimagassutslipp må bygg heller tilpasses fremfor å rives. En samlet byggenæring har bedt Regjering og Storting om tiltak som stimulerer etterspørselen for å motvirke konjunkturnedgangen. Det absolutt raskeste og minst omstridte politisk vil være å utvikle dagens virkemiddelapparat som eksempelvis Enova og Husbanken, fremfor endringer i skatte- og avgiftspolitikken.
Regjeringens mål er at flere eldre kan bo lenger hjemme, og leve selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette fremfor å bo på institusjon når man blir pleietrengende. Når folk blir eldre, må også boliger tilpasses nye behov. Slike tiltak kan være å sette inn heis i boligblokker, annen romfordeling, og mer universell utforming slik at boliger tilpasses for alle aldere.
Rehabilitering og ombygging av boliger kan være et kraftfullt virkemiddel for å opprettholde sysselsetting i krisen, redusere ressursbruken og dermed bidra til overgang til en sirkulær økonomi. Dette støtter også helse- og omsorgsmål ved at hver og en av oss kan bo lengst mulig hjemme. Driftsbudsjettene i kommunal pleie- og omsorgsektor utgjør over 140 milliarder.
Byggenæringen kan gjennom sitt omfang og tilstedeværelse i hele landet være med på å både holde hjulene i gang i krisen og bygge landet for fremtida. Dette ved å iverksette insentiver og tiltak som sørger for rehabilitering, oppussing og oppgradering av private boliger og bygg.
Svart arbeid rammer byggenæringen og samfunnet hardt. Tiltak tilknyttet rehabilitering og oppgradering av boliger må kun treffe seriøse bedrifter med egne ansatte fagarbeidere, og ikke minst lærlinger. Digital registrering av tiltak (tjenester, produkter, ansatte, bedrift osv.) må ligge til grunn for å kunne utløse virkemidler. Dette vil også avlaste tilsynsmyndigheter, både kommune, arbeidstilsyn, DiBK og andre myndighetsinstanser. Registeringer vil også utvikle statistikk i byggenæringen som grunnlag for innovasjon, eksempelvis knyttet til sirkulær økonomi og klima og miljø.
Det bygges årlig ca. 30 000 nye boliger. Den største andelen bygg er allerede oppført, hvor ca. 1,5 millioner er boligbygg av totalt 4,2 millioner bygg i Norge. For å lykkes med det grønne skifte og reduksjon av klimagassutslipp må bygg heller tilpasses fremfor å rives. En samlet byggenæring har bedt Regjering og Storting om tiltak som stimulerer etterspørselen for å motvirke konjunkturnedgangen. Det absolutt raskeste og minst omstridte politisk vil være å utvikle dagens virkemiddelapparat som eksempelvis Enova og Husbanken, fremfor endringer i skatte- og avgiftspolitikken.
