Rambøll bruker ekspertise innen sirkulærøkonomi for å skape nye inntekter. Gjenbruk av materialer og tekniske installasjoner blir stadig viktigere i byggenæringen. Med bærekraft som et konkurransefortrinn gir den sirkulære økonomien fordeler både for næringen, brukerne og miljøet.
Sirkulær økonomi er egentlig bare sunn fornuft. Det handler om å utnytte materialenes levetid og hente den fulle verdien av ressursene før man kan kalle det avfall. Billige råvarer og billig produksjon i kombinasjon med global handel har gjort at «bruk og kast» er blitt for enkelt, og det som er enkelt og billig skaper avhengighet. Derfor pleier vi å si at byggebransjen må på «rehab» etter å ha blitt avhengige av «bruk og kast»-metoden. Vi må tilbake til en fornuftig forvaltning av ressursene, både med tanke på produksjon, forbruk, logistikk og CO2-utslipp, sier Sunniva Baarnes, miljørådgiver i Rambøll Norge og leder for Rehub.no.
Hun jobber til daglig med miljøstyring av byggeprosjekter i alle byggeprosjektets faser. Rambøll har 1500 medarbeidere fordelt på 15 kontorer i Norge og totalt 15.500 medarbeidere lokalisert i 35 land.
Fulgt den sirkulære økonomien fra begynnelsen
Baarnes har jobbet som miljørådgiver i snart 10 år og har sett utviklingen av den sirkulære økonomien fra dens spede begynnelse.
Sunniva Baarnes, miljørådgiver i Rambøll Norge og leder for Rehub.no[/caption]
Det er først de fire siste årene at den sirkulære økonomien virkelig har tatt av. Det var rundt 2016 at en profilert finansmann sa at de i byggebransjen som griper markedsmulighetene i den sirkulære økonomien vil bli fremtidens vinnere. Jeg tror dette gjorde at folk ble nysgjerrige på hva det kunne bety og at budskapet resonerte hos mange i byggebransjen, siden det er en bransje hvor man ser sløsingen og kasting av nye materialer hver dag.
Tidligere tenkte mange i byggebransjen at «sånn er det bare», men nå begynner flere å se mulighetene til å bli bedre, sier hun.
Forutsetter investeringer og samarbeid
Hun forteller at den sirkulære økonomien, som med alle nye konsepter, krever investeringer og at noen går foran for å vise vei.
Nå ser vi at Entra, Storebrand, KLP, Statsbygg og andre store byggherrer går foran og investerer i konkrete prosjekter slik at det skal bli lettere for andre å følge etter. Også Rambøll satser i økende grad på innovasjon innen sirkulærøkonomi. En markedsplass for gjenbruk er egentlig langt utenfor vår kjernevirksomhet, men noe vi så manglet for at sirkulærøkonomien, som Rambøll leverer mange tjenester til, kan vokse.
Hun peker også på flere barrierer i byggebransjen for overgangen til en sirkulær økonomi.
Byggebransjen er preget av en mentalitet hvor man holder kortene tett til brystet og man sitter på hver sin tue for å utvikle verktøy som løser de samme problemene. Sammen med Asplan Viak inviterte Rambøll derfor hele bransjen til workshop for å formulere en felles visjon om en sirkulær økonomi i byggebransjen. Vi samlet omtrent 70 sentrale personer for å bygge nettverk og bli enige om hva den sirkulære økonomien betyr for byggebransjen, og hvordan veien videre ser ut, sier hun.
Flere konkrete prosjekter
Hun forteller om Christian Augusts gate 13 som en av de første prosjektene som praktiserte gjenbruk.
Dette var vårt første pilotprosjekt for å teste tilbud og etterspørsel i markedet. Prosjektet ble en suksess og Rehub, som da ikke var bygget på noen plattform ennå, kunne levere fasadeplater i metall fra et riveprosjekt og kjøkkeninnredning fra et annet. Vi gikk videre til Storebrand hvor vi bidro med kartlegging av ombruksrådgivning for leietagerskifte i Håkon VIIs gate nr. 10. Her fikk vi testet Rehubs plattform med database og søkefunksjon som da var bygget og gjort tilgjengelig for et utvalg prosjekter. Der fikk vi testet prosessen, hvordan nettsiden kan brukes, formidlet CO2-besparelser og muligheter og utfordringer ved ombruk av de ulike materialene. Vi håper på en del ombruk i dette prosjektet og er optimistiske etter godt innledende samarbeid med byggherre, interiørarkitekt og leietaker.
Testingen har gitt oss inngående og verdifull kunnskap om hvordan vi skal utvikle tjenesten videre. Dette har hele tiden vært en inkluderende prosess basert på samarbeid slik at den også kan brukes av andre konsulentselskaper. Hensikten er å bygge en tjeneste som kan brukes til å søke på tvers av flere databaser. Vi ønsker å gjøre det enkelt å legge inn materialer, men også å søke i maskinlesbar materialinformasjon. Vi jobber nå aktivt med dette i en arbeidsgruppe i regi av BuildingSmart, sier hun.
Gjenbruk av tekniske installasjoner
Hun forteller at også VVS-løsninger og andre tekniske installasjoner kan gjenbrukes, men at det krever god kartlegging på forhånd.
I Inkognitogata 33 jobber vi nå sammen med byggherren R8 med gjenbruk av VVS og tekniske installasjoner. Vi bruker fagekspertisen i VVS-avdelingen hos Rambøll for kartleggingen av tekniske systemer. Dette går mye på gjenbruk av rørføringer og komponenter som kan demonteres uten å ta skade. Spesielt stålrør i ulike dimensjoner går igjen og kan enkelt gjenbrukes. Dette er produkter som ikke forringes, men kanskje bare må vaskes og males før det kan brukes på nytt.
Vi definerer hva som er verdt å ta vare på og om det blir for mye innsats i forhold til gevinst. Disse vurderingene tar vi sammen med rive-entreprenøren som har kunnskapen om hva som er innsats utover vanlig rivepraksis. Vi tar vare på rørstrekk og enkeltkomponenter som vi vet bare byttes ut med helt like nye deler. Når svaret blir så åpenbart er det enkelt å argumentere for gjenbruk.
Hun peker på at mye av arbeidet innebærer analyser for å se hva som kan og bør gjenbrukes.
Vi ser på CO2-besparelser slik at vi unngår at «vinningen går opp i spinningen». Dette betyr at vi må kartlegge hvor mye ekstra tid som brukes på demontering, hvor lenge det må lagres og hvor langt det må transporteres. Alle disse parameterne går inn i den totale vurderingen om det faktisk er et miljøtiltak å gjenbruke det og hvor mye hver kg spart CO2 koster. I tillegg handler det om tekniske kvaliteter, og om man kan bruke dokumentasjon som foreligger eller om man må teste på nytt. Dette kan eksempelvis handle om garantier eller brannsikkerhet. Det er mye man må tenke på i slike prosjekter. Derfor er det uunngåelig å koble på fagekspertisen på et tidlig tidspunkt, sier hun.
Flere utfordringer for gjenbruk av tekniske installasjoner.
Hun opplever at den største utfordringen med gjenbruk av tekniske installasjoner er hastigheten på den teknologiske utviklingen.
Det som var et flott aggregat for 10 år siden og har 20 år igjen av levetiden kan være uaktuelt å bruke i dag. Samtidig er det varierende grad av kompleksitet i komponentene. Et aggregat er komplisert, men infrastrukturen er ofte enklere å forholde seg til. Det er også installasjoner, som det elektriske, som ikke lar seg gjenbruke. Allikevel finnes det enkeltkomponenter som LED-belysning som enkelt kan demonteres og gjenbrukes. Dette er typiske konforme systemer som lett passer inn i himlinger i nye bygg, sier hun.
Nye krav til produsentene
Hun peker på at også produsent må ha en helt annen tankegang i den sirkulære økonomien.
Om en produsent skal investere i lengre levetid på produktene må incentivet være at de tjener på det. Aktører som Phillips har derfor begynt å selge belysning som en tjeneste. Det innebærer at man leier belysningen i en periode slik at det lett kan gjenbrukes i et annet bygg senere. Dette er en modell som også kan benyttes i andre fag. Det handler også om å legge om produksjonen slik at man kan ta imot brukte materialer for å selge det på nytt, sier hun.
Utfordrer VVS-bransjen
Hun mener VVS-bransjen må se på gjenbruk som et konkurransefortrinn og være forberedt på krav de må oppfylle i fremtiden.
Det vil i økende grad stilles krav til fleksible systemer i hele byggebransjen. Det innebærer at byggherre slipper å rive alt når man får nye leietakere, og at man heller kan tilpasse løsningene til nye behov. Om en VVS-installatør kan tilby løsninger som er fleksible nok, slik at utskiftning av leietakere ikke påvirker CO2-utslipp over byggets levetid, vil det være et konkurransefortrinn.
VVS-bransjen må begynne å tenke langsiktighet, demonterbarhet og fleksibilitet. Det handler også om en annen type ansvarsfordeling på det ferdige produktet og at bransjen må tenke på hvordan man kan gjøre gjenvinning som en del av kontraktene. Om VVS-bransjen tar denne utfordringen vil de stå sterkere når kravene kommer, avslutter hun.
Sirkulær økonomi er egentlig bare sunn fornuft. Det handler om å utnytte materialenes levetid og hente den fulle verdien av ressursene før man kan kalle det avfall. Billige råvarer og billig produksjon i kombinasjon med global handel har gjort at «bruk og kast» er blitt for enkelt, og det som er enkelt og billig skaper avhengighet. Derfor pleier vi å si at byggebransjen må på «rehab» etter å ha blitt avhengige av «bruk og kast»-metoden. Vi må tilbake til en fornuftig forvaltning av ressursene, både med tanke på produksjon, forbruk, logistikk og CO2-utslipp, sier Sunniva Baarnes, miljørådgiver i Rambøll Norge og leder for Rehub.no.
Hun jobber til daglig med miljøstyring av byggeprosjekter i alle byggeprosjektets faser. Rambøll har 1500 medarbeidere fordelt på 15 kontorer i Norge og totalt 15.500 medarbeidere lokalisert i 35 land.
Fulgt den sirkulære økonomien fra begynnelsen
Baarnes har jobbet som miljørådgiver i snart 10 år og har sett utviklingen av den sirkulære økonomien fra dens spede begynnelse.
Sunniva Baarnes, miljørådgiver i Rambøll Norge og leder for Rehub.no[/caption] Det er først de fire siste årene at den sirkulære økonomien virkelig har tatt av. Det var rundt 2016 at en profilert finansmann sa at de i byggebransjen som griper markedsmulighetene i den sirkulære økonomien vil bli fremtidens vinnere. Jeg tror dette gjorde at folk ble nysgjerrige på hva det kunne bety og at budskapet resonerte hos mange i byggebransjen, siden det er en bransje hvor man ser sløsingen og kasting av nye materialer hver dag.
Tidligere tenkte mange i byggebransjen at «sånn er det bare», men nå begynner flere å se mulighetene til å bli bedre, sier hun.
Forutsetter investeringer og samarbeid
Hun forteller at den sirkulære økonomien, som med alle nye konsepter, krever investeringer og at noen går foran for å vise vei.
Nå ser vi at Entra, Storebrand, KLP, Statsbygg og andre store byggherrer går foran og investerer i konkrete prosjekter slik at det skal bli lettere for andre å følge etter. Også Rambøll satser i økende grad på innovasjon innen sirkulærøkonomi. En markedsplass for gjenbruk er egentlig langt utenfor vår kjernevirksomhet, men noe vi så manglet for at sirkulærøkonomien, som Rambøll leverer mange tjenester til, kan vokse.
Hun peker også på flere barrierer i byggebransjen for overgangen til en sirkulær økonomi.
Byggebransjen er preget av en mentalitet hvor man holder kortene tett til brystet og man sitter på hver sin tue for å utvikle verktøy som løser de samme problemene. Sammen med Asplan Viak inviterte Rambøll derfor hele bransjen til workshop for å formulere en felles visjon om en sirkulær økonomi i byggebransjen. Vi samlet omtrent 70 sentrale personer for å bygge nettverk og bli enige om hva den sirkulære økonomien betyr for byggebransjen, og hvordan veien videre ser ut, sier hun.
Flere konkrete prosjekter
Hun forteller om Christian Augusts gate 13 som en av de første prosjektene som praktiserte gjenbruk.
Dette var vårt første pilotprosjekt for å teste tilbud og etterspørsel i markedet. Prosjektet ble en suksess og Rehub, som da ikke var bygget på noen plattform ennå, kunne levere fasadeplater i metall fra et riveprosjekt og kjøkkeninnredning fra et annet. Vi gikk videre til Storebrand hvor vi bidro med kartlegging av ombruksrådgivning for leietagerskifte i Håkon VIIs gate nr. 10. Her fikk vi testet Rehubs plattform med database og søkefunksjon som da var bygget og gjort tilgjengelig for et utvalg prosjekter. Der fikk vi testet prosessen, hvordan nettsiden kan brukes, formidlet CO2-besparelser og muligheter og utfordringer ved ombruk av de ulike materialene. Vi håper på en del ombruk i dette prosjektet og er optimistiske etter godt innledende samarbeid med byggherre, interiørarkitekt og leietaker.
Testingen har gitt oss inngående og verdifull kunnskap om hvordan vi skal utvikle tjenesten videre. Dette har hele tiden vært en inkluderende prosess basert på samarbeid slik at den også kan brukes av andre konsulentselskaper. Hensikten er å bygge en tjeneste som kan brukes til å søke på tvers av flere databaser. Vi ønsker å gjøre det enkelt å legge inn materialer, men også å søke i maskinlesbar materialinformasjon. Vi jobber nå aktivt med dette i en arbeidsgruppe i regi av BuildingSmart, sier hun.
Gjenbruk av tekniske installasjoner
Hun forteller at også VVS-løsninger og andre tekniske installasjoner kan gjenbrukes, men at det krever god kartlegging på forhånd.
I Inkognitogata 33 jobber vi nå sammen med byggherren R8 med gjenbruk av VVS og tekniske installasjoner. Vi bruker fagekspertisen i VVS-avdelingen hos Rambøll for kartleggingen av tekniske systemer. Dette går mye på gjenbruk av rørføringer og komponenter som kan demonteres uten å ta skade. Spesielt stålrør i ulike dimensjoner går igjen og kan enkelt gjenbrukes. Dette er produkter som ikke forringes, men kanskje bare må vaskes og males før det kan brukes på nytt.
Vi definerer hva som er verdt å ta vare på og om det blir for mye innsats i forhold til gevinst. Disse vurderingene tar vi sammen med rive-entreprenøren som har kunnskapen om hva som er innsats utover vanlig rivepraksis. Vi tar vare på rørstrekk og enkeltkomponenter som vi vet bare byttes ut med helt like nye deler. Når svaret blir så åpenbart er det enkelt å argumentere for gjenbruk.
Hun peker på at mye av arbeidet innebærer analyser for å se hva som kan og bør gjenbrukes.
Vi ser på CO2-besparelser slik at vi unngår at «vinningen går opp i spinningen». Dette betyr at vi må kartlegge hvor mye ekstra tid som brukes på demontering, hvor lenge det må lagres og hvor langt det må transporteres. Alle disse parameterne går inn i den totale vurderingen om det faktisk er et miljøtiltak å gjenbruke det og hvor mye hver kg spart CO2 koster. I tillegg handler det om tekniske kvaliteter, og om man kan bruke dokumentasjon som foreligger eller om man må teste på nytt. Dette kan eksempelvis handle om garantier eller brannsikkerhet. Det er mye man må tenke på i slike prosjekter. Derfor er det uunngåelig å koble på fagekspertisen på et tidlig tidspunkt, sier hun.
Flere utfordringer for gjenbruk av tekniske installasjoner.
Hun opplever at den største utfordringen med gjenbruk av tekniske installasjoner er hastigheten på den teknologiske utviklingen.
Det som var et flott aggregat for 10 år siden og har 20 år igjen av levetiden kan være uaktuelt å bruke i dag. Samtidig er det varierende grad av kompleksitet i komponentene. Et aggregat er komplisert, men infrastrukturen er ofte enklere å forholde seg til. Det er også installasjoner, som det elektriske, som ikke lar seg gjenbruke. Allikevel finnes det enkeltkomponenter som LED-belysning som enkelt kan demonteres og gjenbrukes. Dette er typiske konforme systemer som lett passer inn i himlinger i nye bygg, sier hun.
Nye krav til produsentene
Hun peker på at også produsent må ha en helt annen tankegang i den sirkulære økonomien.
Om en produsent skal investere i lengre levetid på produktene må incentivet være at de tjener på det. Aktører som Phillips har derfor begynt å selge belysning som en tjeneste. Det innebærer at man leier belysningen i en periode slik at det lett kan gjenbrukes i et annet bygg senere. Dette er en modell som også kan benyttes i andre fag. Det handler også om å legge om produksjonen slik at man kan ta imot brukte materialer for å selge det på nytt, sier hun.
Utfordrer VVS-bransjen
Hun mener VVS-bransjen må se på gjenbruk som et konkurransefortrinn og være forberedt på krav de må oppfylle i fremtiden.
Det vil i økende grad stilles krav til fleksible systemer i hele byggebransjen. Det innebærer at byggherre slipper å rive alt når man får nye leietakere, og at man heller kan tilpasse løsningene til nye behov. Om en VVS-installatør kan tilby løsninger som er fleksible nok, slik at utskiftning av leietakere ikke påvirker CO2-utslipp over byggets levetid, vil det være et konkurransefortrinn.
VVS-bransjen må begynne å tenke langsiktighet, demonterbarhet og fleksibilitet. Det handler også om en annen type ansvarsfordeling på det ferdige produktet og at bransjen må tenke på hvordan man kan gjøre gjenvinning som en del av kontraktene. Om VVS-bransjen tar denne utfordringen vil de stå sterkere når kravene kommer, avslutter hun.
