"Faglig grunnlag for videreutvikling av en nasjonale og internasjonale klimapolitikken", er tittelen på Miljødirektoratets rapport som ble lagt frem på fredag. Undertittelen er; "Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid".

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mottok fredag rapporten fra Miljødirektoratet om det faglige grunnlaget for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken. Miljødirektoratet har estimert effekten av klimagassutslippene i 2020 for allerede iverksatte klimatiltak og virkemidler, og vurdert avstand mellom dagens utslippsforventning og det nasjonale målet.

Rapporten viser blant annet at det er nødvendig å kutte klimagassutslippene med 8 millioner tonn i 2020 for å nå klimamålene og at dette gapet har økt sammenlignet med beregninger gjennomført i 2013.

Rapporten har samlet det meste som gjelder bygg, slik som oppvarminger husholdninger, oppvarming i primærnæringer, bygg- og anleggsvirksomhet, tjenesteytende næringer og såkalte andre næringer.
 
Utslippet i 2012 var på 1,5 millioner tonn CO2-ekv. Og framskrivingene forutsetter et utslipp på 1,4 millioner tonn.
 
I 1990 var utslippet fra de nevnte områder på 2,6 millioner tonn. Samlet har derfor disse allerede tatt ut en stor utslippsproduksjon, påpeker rapporten.
 
Rapporten antyder at varsling om forbud mot bruk av oljefyring i husholdningene og som grunnlast i andre bygg kan ha påvirket omlegging og invsistering i fornybar energi i denne sektoren i de siste årene.
 
Framskrivingene forutsetter effekt av samlet virkemiddelbruk, det vil si både CO2-avgift samt Enovas tilskuddsmidler for energieffektivisering og energiomlegging. Strengere byggstandarder gir et gradvis bidrag til effektivisering, men er ikke kvantifisert.
 
Rapporten tar for seg tiltak som det kan være mulig å gjennomføre frem til 2020. Fortsatt er det et potensial i å ut alt som heter oljefyring i boliger. Det vises til klimaforliket fra 2012, hvor det er varslet forbud mot oljefyring i husholdningene.
 
Det andre påpeker rapporten er kutt i oljefyring som grunnlast i andre bygg. Også her ble dette varslet i klimaforliket fra 2012. Det forventede utslippet fra andre bygg er 867 000 tonn i 2020.
 
Rapporten savner gode tall på hvor stor andel av disse byggene som bruker fossil olje som grunnlast og hvor stor andel utslippene som stammer fra dette.
 
”Vi estimerer at et forbud mot olje som grunnlast vil kunne gi en utslippsreduksjon mellom 30 og 80 prosent av utslippet avhengig av hvordan kravet utformes inkludert mulighet for dispensasjoner”, skriver rapporten.
 
I sum så konkluderer rapporten med at utslippene vil kunne reduseres til mellom 760 000 og 1 150 000 tonn i 2020.
 
Rapporten tar for seg energiproduksjon og skriver at sektoren inkluderer utslipp fra kraftproduksjon på Mongstad og Kårstø og varmtvannsforsyning fra fjernvarmeanlegg og varmesentraler.
 
Energiutnyttelsen av avfall og økt andel fjernvarme er drevet fram av reguleringer, og etter hvert forbud, mot deponerng av nedbrytbart materiale, samt langsiktig satsing på utbygging av fjernvarme anlegg og fjernvarmenett gjennom blant annet tilskuddsordninger. Denne sektoren bidrar til lavere direkte utslipp i byggsektor og industri, gjennom levering av kraft og varme, påpeker rapporten.
 
Rapporten skriver at en stor del av fjernvarmen produseres av avfall, og den fossile delen av avfallet blir inkludert i klimaregnskapet sammen med direkte fossile energibærere som olje og gass. Figuren nedenfor viser sammensetningen:



Billedtekst:
Som figuren viser så har den fossile delen av avfallet økt. Tiltak  for å redusere fossilandelen i avfall vil derfor bidra til å redusere utslippen, påpeker rapporten fra Miljødirtektoratet.
 
Rapporten skriver at avfallsstrategien fra 2013 inneholder tiltak av virkemidler for å øke materialgjenvinningen av plastavfall med 74 000 tonn fra 2010 til 2020.
 
Dette skal ifølge rapporten gi en utslippsreduksjon på 178 000 tonn CO2-ekv.
 
Rapporten slår fast at flere av tiltakene og virkemidlene må innføres raskt, for at man skal oppnå det som er målet frem til 2020.
 
Her kan du hente hele rapporten: http://www.miljødirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M133/M133.pdf