Det mye omtalte Munchmuseet i Bjørvika nærmer seg ferdigstilling. Bygningen består av et tårn på 13 etasjer og et lavereliggende podium på tre etasjer. Prosjektet har fulgt passivhus-kriteriene i Norsk Standard 3701 og har et beregnet netto energibehov på 72 kWh/m² per år. Omtrent 300 jobber nå i det daglige med å ferdigstille museet som skal åpnes for besøkende våren 2020.
Saken forsetter under bildet:
Fasaden på det nye Munchmuseet.[/caption]
Dette er et prosjekt med høy kompleksitet og mange tekniske anlegg som skal inn på relativt små arealer. Selv om bygget er stort, er det veldig kompakt, så de største utfordringene har vært håndtering av systemtekniske grensesnitt og koordinering av fagene på begrenset plass, sier Andreas Wraa, ITB-ansvarlig i HENT, totalentreprenør for innvendige og tekniske arbeider i prosjekt. Bygningen forsynes med fjernvarme og fjernkjøling fra Fortum og prosjektet har mottatt omtrent 13,4 MNOK i støtte fra Enova for sine energieffektive løsninger.
Avansert befuktningsanlegg
Wraa forteller at prosjektet har strenge klimakrav som følge av oppbevaring av kunst.
Siden dette er et passivhus har vi jobbet en mye med SFP-faktor og varmegjenvinnerne på ventilasjonsanleggene. Vi har også strenge klimakrav der det oppbevares kunst, og temperatur- og fuktregulering er et av hovedfokusene i prosjektet. Vi har brukt et stort antall følere både i kanalnettet og i rommene for å ha full kontroll på inneklimaet. Alle inndataene brukes til å gjøre beregninger slik at vi befukter rommene riktig, sier han og tilføyer:
I tillegg er det satt inn ekstra følere for å optimalisere befuktningsprosessen med
hensyn på å minimere entalpidifferansen mellom luften som tilføres, og den tilstanden vi søker å oppnå i rommet. Vi tar inn noe friskluft og blander denne med gjenbrukt luft, noe som gir oss anledning til å utnytte årstidsvariasjonene i uteluften. Dette gjør at vi kan befukte og regulere minst mulig.
Saken fortsetter under bildet:
Inertluftgeneratorene[/caption]
Krevende brann- og verdisikring
Normalt er det 20.95 prosent oksygen og 78 prosent nitrogen i tørr luft. For å forhindre og slukke brann kan oksygennivået reduseres i magasiner for kunst.
Vi bruker både tradisjonelle sprinkelanlegg, preaction-anlegg, gasslokkeanlegg og inertluftanlegg. Inertluftanlegget senker oksygennivået til 15 prosent slik at branner ikke skal kunne utvikle seg, sier han og legger til:
Rommene som inneholder kunst er også helt frie for vanninstallasjoner. I stedet for å legge avløpsrørene gjennom kunstrommene, bruker vi vakuumtoaletter som pumper spillvannet rundt rommene. Dette er et av flere verdisikringstiltak.
Saken fortsetter under bildet:
Viftekonvektorer på glassfasaden[/caption]
Klare for igangkjøring
Wraa forteller om flere energieffektive varme- og kjøleløsninger som nå står klare for innkjøring.
Vi bruker konvektorer i trafikkarealer og arbeidsrom, ventilasjonsoppvarming i kunstrommene, og gulvvarme i inngangspartiet. Vi har i dag teknisk nett, varme, vann, og strøm inn til bygget, og er i startgropa med innkjøringen av det elkrafttekniske og annen automatikk i bygget, sier han.
Han forteller videre at løsninger og erfaringer utveksles mellom det nye Nasjonalmuseet, under oppføring ved Vestbanehallen, og Munchmuseet.
Saken fortsetter under bildet:
Gulvvarmefordelere i lobbyen[/caption]
Vi samarbeider med byggingen av det nye Nasjonalmuseet som er en tilsvarende bygning med lignende løsninger og krav. Da disse byggene er relativt like har vi en gjensidig interesse av å lære av hverandres erfaringer og utfordringer. Vi har et pågående prosjekt i forhold til dette, avslutter Wraa.
[fact_box fact_box_id="64396"]
Oslo kommune bygger miljøvennlig
Det nye Munchmuseet er et unikt og ambisiøst prosjekt som inngår som en del av Oslo kommunes byutviklingsprosjekt i Bjørvika, og representerer kommunens største satsing på kulturbygg i vår tid.
Oslo bystyre satte i sin tid klare og ambisiøse miljømål for prosjektet da det ble vedtatt, med krav om at bygget skulle være ledende i forhold til energiøkonomisering og reduserte klimagassutslipp sammenliknet med tilsvarende bygg, sier Eli Grimsby, direktør for Kultur- og idrettsbygg.
Prosjekteringsarbeidet gjennomførte en integrert energidesignprosess som satte store krav til alle involverte parter.
Bygningskonstruksjonen, og spesielt fasadeløsningen bidrar til at målet nås gjennom en løsning med høy isolasjonsverdi, lufttetthet, minimerte kuldebroer, gode dagslysforhold og aktiv solavskjerming, i tillegg skal bygget være fleksibelt slik at det kan tilpasses ulike driftssituasjoner og variert bruk, avslutter Grimsby.
Pumpestasjonen for spillvann[/caption]
Saken forsetter under bildet:
Fasaden på det nye Munchmuseet.[/caption] Dette er et prosjekt med høy kompleksitet og mange tekniske anlegg som skal inn på relativt små arealer. Selv om bygget er stort, er det veldig kompakt, så de største utfordringene har vært håndtering av systemtekniske grensesnitt og koordinering av fagene på begrenset plass, sier Andreas Wraa, ITB-ansvarlig i HENT, totalentreprenør for innvendige og tekniske arbeider i prosjekt. Bygningen forsynes med fjernvarme og fjernkjøling fra Fortum og prosjektet har mottatt omtrent 13,4 MNOK i støtte fra Enova for sine energieffektive løsninger.
Avansert befuktningsanlegg
Wraa forteller at prosjektet har strenge klimakrav som følge av oppbevaring av kunst.
Siden dette er et passivhus har vi jobbet en mye med SFP-faktor og varmegjenvinnerne på ventilasjonsanleggene. Vi har også strenge klimakrav der det oppbevares kunst, og temperatur- og fuktregulering er et av hovedfokusene i prosjektet. Vi har brukt et stort antall følere både i kanalnettet og i rommene for å ha full kontroll på inneklimaet. Alle inndataene brukes til å gjøre beregninger slik at vi befukter rommene riktig, sier han og tilføyer:
I tillegg er det satt inn ekstra følere for å optimalisere befuktningsprosessen med
hensyn på å minimere entalpidifferansen mellom luften som tilføres, og den tilstanden vi søker å oppnå i rommet. Vi tar inn noe friskluft og blander denne med gjenbrukt luft, noe som gir oss anledning til å utnytte årstidsvariasjonene i uteluften. Dette gjør at vi kan befukte og regulere minst mulig.
Saken fortsetter under bildet:
Inertluftgeneratorene[/caption]Krevende brann- og verdisikring
Normalt er det 20.95 prosent oksygen og 78 prosent nitrogen i tørr luft. For å forhindre og slukke brann kan oksygennivået reduseres i magasiner for kunst.
Vi bruker både tradisjonelle sprinkelanlegg, preaction-anlegg, gasslokkeanlegg og inertluftanlegg. Inertluftanlegget senker oksygennivået til 15 prosent slik at branner ikke skal kunne utvikle seg, sier han og legger til:
Rommene som inneholder kunst er også helt frie for vanninstallasjoner. I stedet for å legge avløpsrørene gjennom kunstrommene, bruker vi vakuumtoaletter som pumper spillvannet rundt rommene. Dette er et av flere verdisikringstiltak.
Saken fortsetter under bildet:
Viftekonvektorer på glassfasaden[/caption]Klare for igangkjøring
Wraa forteller om flere energieffektive varme- og kjøleløsninger som nå står klare for innkjøring.
Vi bruker konvektorer i trafikkarealer og arbeidsrom, ventilasjonsoppvarming i kunstrommene, og gulvvarme i inngangspartiet. Vi har i dag teknisk nett, varme, vann, og strøm inn til bygget, og er i startgropa med innkjøringen av det elkrafttekniske og annen automatikk i bygget, sier han.
Han forteller videre at løsninger og erfaringer utveksles mellom det nye Nasjonalmuseet, under oppføring ved Vestbanehallen, og Munchmuseet.
Saken fortsetter under bildet:
Gulvvarmefordelere i lobbyen[/caption] Vi samarbeider med byggingen av det nye Nasjonalmuseet som er en tilsvarende bygning med lignende løsninger og krav. Da disse byggene er relativt like har vi en gjensidig interesse av å lære av hverandres erfaringer og utfordringer. Vi har et pågående prosjekt i forhold til dette, avslutter Wraa.
[fact_box fact_box_id="64396"]
Oslo kommune bygger miljøvennlig
Det nye Munchmuseet er et unikt og ambisiøst prosjekt som inngår som en del av Oslo kommunes byutviklingsprosjekt i Bjørvika, og representerer kommunens største satsing på kulturbygg i vår tid.
Oslo bystyre satte i sin tid klare og ambisiøse miljømål for prosjektet da det ble vedtatt, med krav om at bygget skulle være ledende i forhold til energiøkonomisering og reduserte klimagassutslipp sammenliknet med tilsvarende bygg, sier Eli Grimsby, direktør for Kultur- og idrettsbygg.
Prosjekteringsarbeidet gjennomførte en integrert energidesignprosess som satte store krav til alle involverte parter.
Bygningskonstruksjonen, og spesielt fasadeløsningen bidrar til at målet nås gjennom en løsning med høy isolasjonsverdi, lufttetthet, minimerte kuldebroer, gode dagslysforhold og aktiv solavskjerming, i tillegg skal bygget være fleksibelt slik at det kan tilpasses ulike driftssituasjoner og variert bruk, avslutter Grimsby.
Pumpestasjonen for spillvann[/caption]
