Dette er gjort på bakgrunn av at da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om Norsk klimapolitikk i april, ble det fattet følgende vedtak: ”Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012”.

Regjeringen tallfestet effekten av de viktigste tiltakene for å bedre energieffektiviteten i bygg frem til utgangen av 2020.

På Olje- og energidepartementes hjemmeside er det vurdert effekten av følgende virkemidler:
• Byggteknisk forskrift (TEK) fastsetter energikrav i bygg. Denne regjeringen skjerpet TEK både i 2007 og i 2010.
• Enova og Husbaken stimulerer til tiltak utover kravene i TEK. Denne regjeringen har styrket Enova og Husbanken vesentlig siden 2006.
• Energikrav i produkter setter minstestandard til produkter som omsettes i det norske markedet. Denne regjeringen har innført krav i en rekke produkter.

Disse virkemidlene er svært ulike, skriver departementet, og påpeker at det derfor er benyttet ulike metoder for beregning av effekten av hvert enkelt virkemiddel.

For å beregne effekten av byggteknisk forskrift har man fremskrevet areal for nybygg og bygg som gjennomgår omfattende rehabilitering i perioden. For å beregne effekten av energieffektive produkter har man laget fremskrivninger av bl.a. salgstall for produkter og antall husholdninger.

For effekten av Enova og Husbankens virkemidler har man vurdert antall prosjekter som man tror vil realiseres i perioden med støtte fra Enova/Husbanken.

For hver enkelt av disse virkemidlene har man vurdert energieffektiviteten sammenlignet med er tilfellet der byggene hadde blitt realisert uten regjeringens virkemidler. På basis av dette legger regjeringen til grunn at de iverksatte virkemidlene vil gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg frem mot 2020, slik VVSforum.no skrev 26. november; - Vårt langsiktige mål.

Departementet understerker at en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg ikke nødvendigvis betyr at energibruken vil gå ned tilsvarende. I proposisjonen står det; ”mange faktorar som verkar inn på utviklinga i energibruken og dei trekkjer i ulik retning. Dei viktigaste drivkreftene som gir auka energibruk er den demografiske og økonomiske utviklinga. (…) Energieffektivisering i bygningar trekkjer i retning av å avgrense energibruken.”

Nedenfor er Olje- og energidepartementets forklaring av begrepene energieffektivisering, energisparing og energibruk.

Energieffektivisering er knyttet til tiltak som gir samme ytelse i form av komfort med mindre bruk av energi. For eksempel vil isolering av et bygg, bidra til at man kan oppnå samme innetemperatur med mindre bruk av energi. Ofte gjennomføres energieffektivisering samtidig med at bygg utvides eller brukeren øker innetemperaturen. Da reduseres ikke nødvendigvis energibruken.

Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert ytelse og følgelig redusert bruk av energi. Eksempler på typiske sparetiltak er å senke romtemperaturen eller slå av lyset.

Energibruk sier noe om faktisk energibruk, for eksempel i et bygg, innen en næring eller nasjonalt. Endringer i energibruken påvirkes av mange faktorer som energieffektivisering, energisparing, utetemperatur, befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling, og strukturelle endringer. Disse påvirker energibruken i ulik retning. Økonomisk vekst, befolkningsvekst og kalde vintre bidrar for eksempel til å øke energibruken, mens energieffektivisering, energisparing og teknologisk utvikling trekker i retning av å avgrense energibruken.

For mer informasjon om metoden som er anvendt, se link til metodedokument (pdf) fra NVE her