Energisentral i toppklasse på Universitetet i Stavanger

På oppdrag av Statsbygg har totalentreprenør Backe Rogaland hatt ansvar for de endelige løsningene og byggingen av energisentralen med tilbehør. Den skal levere varme og kjøling til 110.000 kvadratmeter på universitetet. Sentralen er bygget for fremtidige utvidelser, for å kunne levere energi til ytterligere 22.000 kvadratmeter.

- Fra planleggingsfasen i 2021 og gjennom detaljprosjektering, prefabrikasjon, og utførelse, har vi nådd målet om å bygge et fremtidsrettet anlegg. Som leder blir jeg stolt når jeg ser hva vi har levert av kvalitet, størrelse og kompleksitet. Jeg vet ikke om andre som kunne levert på samme nivå som teamet i Teqva Total, sier Tor Jakob Dysjaland, daglig leder i Sig. Halvorsen i en artikkel på deres hjemmesider. 

Siden anleggsstart har Sig. Halvorsen jobbet sammen med Rønning Elektro, Energi & Miljø, Teqva Total og Therma Kulde for å levere en komplett teknisk løsning. Therma Kulde har blant annet levert de store varmepumpene, som er sentrale i å hente ut geotermisk energi fra 119 dyptgående brønner, som forsyner energisentralen. Det avanserte oppsettet omfatter alt fra varmepumper,  gasskjeler og elektrokjeler til solceller på taket, i tillegg til energilagring som bruker energibrønnene som et naturlig «batteri» mellom årstidene.

- Det er ganske unikt å beskue dette anlegget med alle ferdigheter og den kunnskap som blir synliggjort fra vår stab når oppgavene blir store og komplekse som i dette prosjektet.

- Det er mange personer som fortjener stor heder for dette, og som har koordinert og frontet alle de tre tekniske fagene opp mot krevende prosesser og med en svært kort byggetid, understreker Dysjaland.    

Anlegget består av et fire etasjers bygg med avansert teknologisk infrastruktur. På taket er det installert tre store tørrkjølere som tjener flere funksjoner: de kan brukes til energiopptak, lading av energibrønner, eller til å kvitte seg med varmeoverskudd når behovet oppstår. I tillegg er taket dekket av solcellepaneler som bidrar til energiproduksjon.

Saken fortsetter under bildet:

Energien til anlegget hentes fra en omfattende park av energibrønner spredt over campusområdet. Totalt 119  brønner, hver med en dybde på 300 meter, fungerer som et sesongbasert energilager. Om sommeren, når varmebehovet er lavt, lagres overskuddsvarme i brønnene, som om vinteren hentes opp igjen for oppvarming. Dette bidrar ikke bare til en jevn energiflyt, men reduserer også belastningen på høyspentnettet i området. Resultatet er en betydelig energibesparelse på cirka 5.000.000 kWh årlig, og en reduksjon av universitetets behov for kjøpt energi med over 60 %.

I tillegg er det boret 2 stk. brønner helt ned til ca. 650 meter og 4 stk. ekstra brønner a 300 meter, men hvor det er installert 4 forskjellige typer rørkollektorer. Dette inngår i et forskningsprosjekt, som Universitetet selv står for, der målsettingen er å få mer kunnskap om hvordan vi kan utnytte geotermisk fornybar energi på en mest mulig optimal måte.

I anlegget finnes tekniske løsninger på høyt nivå – to store varmepumper med ammoniakk som kjølemedium, tre biogasskjeler og flere elektrokjeler som backup, sammen med varmevekslere og et avansert ventilasjonssystem med nødventilasjon for ammoniakk og biogass. Hele bygget, med sine fire etasjer, er skreddersydd for både effektiv energidistribusjon og optimal drift.

Saken fortsetter under bildet:

Varmepumpene avgir i sum en max. effekt på ca. 3 000 kW i kjøledrift og ca. 2 600 kW i varmedrift. Hver maskin veier nesten 11 tonn.

Det er beregnet at løsningen vil redusere universitetets termiske energibehov fra 8 GWh til 3 GWh årlig. Det utgjør en årlig besparelse på cirka 5.000.000 kilowattime til varme og kjøling. I tillegg til å spare energi og å redusere energikostnadene, er målet å gjøre underkapasitet innen varme og kjøling om til overkapasitet. Geotermisk energi har dessuten betydelig samfunnsmessige fordeler, fordi den avlaster høyspentnettet for energi og effektbelastninger.

I prøvedriftsperioden på to år vil Sig. Halvorsen og Rønning Elektro, representert ved Kim Rene Lea og Magnus Nordbø, være ansvarlige for drift, vedlikehold og dokumentasjon, i nært samarbeid med Statsbygg. Teamet vil sikre at anlegget fungerer optimalt gjennom alle årstider, og arbeide for å oppfylle Statsbyggs høye krav til energieffektivitet.

- Vi er stolte av å være med på dette innovative prosjektet og ser frem til å bidra til en grønnere fremtid og en selvforsynt energiløsning for Universitetet i Stavanger, avslutter Tor Jakob Dysjaland. 

Kilde Sig.Halvorsen AS