Energimerkeforskriften ble innført i 2010 for å bidra til informasjon til markedet om energitilstanden til boliger, bygninger og tekniske anlegg. Målet var både å skape større interesse for energitiltak, og gi en mer korrekt verdisetting av boliger og bygninger.

Alle bygninger og boliger som selges eller leies ut må ha en energiattest. I energiattesten finner du en energikarakter, som er en bokstav som angir energieffektiviteten (A er best og G er dårligst), og en oppvarmingskarakter, som viser i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energikilder enn fossilt brensel og strøm. Til sammen utgjør energikarakteren og oppvarmingskarakteren bygningens eller boligens energimerke. I tillegg til energimerket, skal energiattesten gi en oversikt over kostnadseffektive forbedringstiltak.

Fram til nå er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har hatt ansvaret for utvikling og drift av ordningen.

- I første omgang vil vi videreføre ordningen slik den er i dag, men med det ansvaret vi nå har fått, må vi også se på hvordan ordningen fungerer, og hvordan vi kan få mer ut av dette virkemiddelet, sier programdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Dette arbeidet er allerede i gang. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) er Enova nå i gang med en analyse av energimerkeordningen for å finne ut hvordan ordningen har virket.

- Analysen vil danne grunnlaget for det videre arbeidet med energimerkeordningen, sier Leistad.