Norge sier at landet vil redusere utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020, og at det vil øke til 40 prosent hvis man får til en forpliktende avtale internasjonalt. Det plasserer Norge helt i verdenstoppen i ambisiøse klimamål, skriver Aftenposten.no.
Men samtidig forhandler Regjeringen med EU for å forsøke å slippe å investere så mye i utbygging av fornybar energi, bekrefter flere sentrale kilder i EU-kommisjonen som Aftenposten har snakket med. Bakgrunnen er at det såkalte fornybardirektivet skal bli en del av EØS-avtalen.
ZEUs fornybardirektiv setter som mål at 20 prosent av all energibruk i unionen i 2020 skal komme fra fornybare kilder.
Andelen fornybar energi varierer sterkt i EU-landene - fra Sverige med over 44 prosent i 2008, til Malta med nesten null prosent. Det blir derfor satt individuelle mål for hvor stor fornybarandel hvert land må ha i 2020, men alle land avkreves en økning. Rike land må bygge ut mer enn fattige land.
Ifølge SSB hadde Norge en fornybarandel i 2008 på 62 prosent, hvis oljevirksomheten holdes utenfor. Dersom EUs beregningsmetode brukes, skal dette tallet øke til rundt 72 prosent innen 2020.
Regjeringen argumenterer med at siden Norge har så høyt nivå fra før, er det vanskelig å øke noe særlig mer. Det går ikke Kommisjonen med på.
- Jeg tror at vi er nær ved å finne en løsning for Norge. Sverige hadde også høyt nivå på andelen fornybar energi før dette direktivet. Likevel må de øke betydelig. Det samme vil gjelde for Norge, sier en kilde i Kommisjonen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener at målsetningen må være at det tas hensyn til de store vannkraftressursene Norge har.
Les hele artikkelen på Aftenposten.no
