Forsker Marte Winsvold ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Christian Vogelsang ved Norsk institutt for vannforskning mener det er på tide å tenke nytt om hvor vannet i byene skal ta veien.

En by består av mange bygninger og gater av betong. De stiller derfor spørsmålet om hvor alt vannet skal ta veien?

Ifølge klimaforskere er det for mye vann som kommer til å bli byenes største problem som følge av klimaendringene. Og de fleste byene i Norge er ikke spesielt godt forberedt.

- Vannet trenger inn i byene som regnvann, smeltevann og vann fra havet, sier Marte Winsvold fra NIBR. Og mener at de tre kildene til vann skaper problemer på ulike måter.

Intense regnskurer kan gi oversvømmelser i gater, kjellere og førsteetasjer i blokker og hus. Mens havnivåstigning og snøsmelting kan føre til oversvømmelse på steder ved havet og elvene.

Winsvold peker på et paradoks med klimatilpasningen i Norge: Folk vil jo gjerne bo nær vann - ved elvebredden og nær sjøen. Mange nye utbyggingsprosjekter er nettopp ved vannet.

Hun holdt nylig et innlegg om klimaomstilling i byer på frokostseminaret De små skritt er forbi – hva må til nå? i Forskningsparken i Oslo. Winsvold er også medforfatter av flere rapporter om klimaendringer.

Begge forskerne mener vi bør slippe vannet inn byene, i stedet for å stenge det ute.

De viser til at mange har begynt å tenke annerledes rundt dette, og viser til Nansenparken på den nedlagte flyplassen på Fornebu. Der er det lagt opp til at regnvann ikke skal gå ned i rørene i bakken, men i stedet å renne unna i kanaler.

Her er det laget fordrøyningsbassenger som ser ut som små innsjøer. Bassengene gjør at regnvannet slippes langsomt ned i jorda.

Forskerne peker på at I stedet for å satse på at vannet skal renne ned til lukkede rør under bakken, bør kommuner og utbyggere velge en mer åpen håndtering av vannet.

Vann kan renne bort i åpne grøfter og bekker mellom gater og hus. Det kan også suges opp av grønne vegger og tak på bygårdene.

Christian Vogelsang tror at i fremtiden vil folk se på dagens håndtering av vann som både ufornuftig og som unødvendig sløsing med ressurser. Overvannet er så rent at det nesten uten videre kan gjenbrukes til å vanne hager og parker, å skylle ned i toaletter og til klesvask, er hans faglige oppfatning.

Forskerne påpeker at det ikke holder å fikse litt på avløpsrørene, i troen på byene således kan ta imot mer vann. Det er forskjell på lapping og flikking, og helt nye løsninger som tiltak for klimatilpasning.

Også FNs klimapanel - IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) skriver i sin siste rapport at lapping og flikking ikke er godt nok mot de værendringer verdens forskere mener vil komme.

Winsvold viser til at det å utvide diameteren på avløpsrørene slik at de kan ta unna mer regnvann er vanlig. Eller å bygge flomvoller for å hindre at vannet kommer inn i kjellere og hus.  Dette er tiltak som kun løser problemene midlertidig.

- Flikking har ofte preg av at vi ønsker å beskytte oss mot vannet. Nytenkning er å planlegge for å leve med vannet, sier Winsvold.