Begeistring over nye muligheter gjør at vi glemmer hva som er viktigst. Det mangler ikke på visjoner og drømmer om hva teknologien vil gjøre med oss i fremtiden. Sånn bør vi ta tak i digitaliseringstrenden. Ukentlig kommer det nye duppeditter og apper som løser ulike problemer og forenkle våre liv både hjemme, på kontoret og på hytta. Problemet er ofte at løsningene forsøker å gi svar på et problem jeg ikke har. Det er en løsning som søker et problem - ikke omvendt. Og dette er ikke noe nytt. Historien er full av smarte duppeditter det aldri ble noe av. I mine ingeniørkretser vil mange kjenne igjen rushet av dopamin man får av å oppdage en glup ny feature med potensiale til å revolusjonere verden slik vi kjenner den. Realiteten er bare at det er få oppfinnelser som virkelig får bredt fotfeste. Gründere har gjennomgående tendens til å overvurdere produktets nytte og markedssjefen markedets størrelse. Start with the End in Mind
Under kundearrangementet vårt forleden, «fra Buzzword til Business», hadde vi besøk av Monnits grunnlegger og CEO, Brad Walters. Monnit lager små trådløse sensorer som måler temperatur, strøm, fuktighet, bevegelse og en rekke andre ting, og kan avleses via en webside eller app. Altså veldig likt det mange andre aktører tilbyr. Forskjellen er at de har greid å kommersialisere det. Det var interessant å høre han prate om "loss prevention". Han sa du må finne ut hva som er viktig for deg og sørge for at du passer på det. Utgangspunktet skal være å beskytte sine verdier eller sentrale prosesser enten det er fisk i frysedisken, pumpen til vanningsanlegget eller relativ fuktighet i drivhuset, og så finne ut hvordan det kan gjøres enkelt "Start with the End in Mind" er et av Stephen Coveys poeng i boken Seven Habits of Highly Effective People. Det handler om å tenke nøye gjennom hva man egentlig ønsker å oppnå før man begynner å planlegge hva man skal gjøre. I følge professor Covey har mange en lekse å gjøre her. Vi er så ivrige etter å vise handlekraft og å komme i gang med produksjonen at vi glemmer å gjøre skikkelig foranalyse. Målet er selvfølgelig ikke å overvåke temperaturen i seg selv (med mindre du jobber i Mattilsynet), men å sikre at ikke varene blir dårlige og usalgbare. IoT og digitalisering bør også "Start with the End in Mind". Vi må begynne med å avdekke hva som virkelig er viktig og ikke bare overvåke alt mulig fordi vi kan. Små tuer Men å vite hva som er viktig er ikke nødvendigvis opplagt. Det kan kreve kompetanse for å forstå hvilke prosesser som er kritiske i ulike tilfeller - hvilke små tuer som kan velte store lass. Spørsmålet er om denne kompetansen sitter hos IT-ingeniørene i Silicon Valley eller hos organisasjonene som allerede i dag jobber med vareflytt, matproduksjon, bygningsdrift, oppdrett osv. Etter hvert som tannbørster, lyktestopler, varmepumer, garasjeportåpnere og alt mulig annet blir tilgjengelig via nettet, blir utfordringen å se gjennom hva som er kritisk og hva som er støy. Algoritmer basert på «big data» blir trolig nyttig på sikt, men foreløpig kreves det kunnskaper om hva som er kritisk i systemene, hva som driver forretning og hva som er nice-to-have, hva som beskytter verdiene og hva som er artig gimmic. Automatisering blir en nøkkel Smarthusrevolusjonen lar vente på seg. Å kunne styre alt via en app er praktisk, men ikke spesielt smart. Få har tålmodighet nok til å følge opp systemene, selv om de vet det er energi å spare. Den store effekten av IoT får vi først når systemene regulerer seg selv. Når systemene blir så smarte at de forstår når ventilasjonen skal slås av, at varmen skal senkes og om lysene skal slukkes. Men enda viktigere, så smarte at de basert på bruksmønsteret forutser når service må gjøres for å hindre at systemene stopper. Vi kjenner det allerede fra bilverdenen. Nå kommer det også til bygg- og eiendomsbransjen. Alt vil på et tidspunkt bli tilgjengelig via Internett. Man snakker allerede om IoE, Internet of Everything. Walters viste et eksempel fra USA hvor de via trådløse sensorer i øret på kuer kunne avdekke om deler av flokken var i ferd med å bli syke og skulle isoleres og medisineres. Floskelen om at bare drømmene setter grenser er nærliggende å gripe til, men like fullt krever det en forståelse for hva som er viktig og ikke. Det er det vanskelig å automatisere.