For at vi skal ha en sjanse til å oppnå energi- og klimamålene, må utviklingen i byggebransjen gå mye fortere enn den gjør i dag. Det holder ikke å bygge et lavenergihus her, et passivhus der, og et plusshus der. Vi må få hele områder med karbonnøytrale bygg.

Noen tenker stort
Heldigvis er det noen utbyggere som tenker stort. På oppdrag fra Husbanken har forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) gjennomgått erfaringer fra utbyggingsprosjekter i Norge hvor man har hatt (og har) spesielt høye ambisjoner med hensyn til energibruk og klimagassutslipp (rapporten blir tilgjengelig på www.sintefbok.no). De 8 prosjektene er:

•Jåtten Øst II, Stavanger. Planlagt utbyggingsområde med ca. 700 boenheter i rekkehus, blokkleiligheter og terrassehus.
•Løvåshagen, Bergen. Realisert prosjekt med 52 boenheter i boligblokker med lavenergi- og passivhusstandard.
•Miljøbyen Granås, Trondheim. Utbyggingsområde under oppføring med over 300 boenheter i eneboliger, rekkehus og boligblokker. Norges til nå største realiserte boligprosjekt med passivhusstandard.
•Ådland, Bergen. Utbyggingsområde under planlegging med ca. 600 boenheter med ambisjon om nullutslippsnivå.
•Skarpnes, Arendal. Utbyggingsområde under oppføring med 37 boenheter bestående av eneboliger og boligblokker med ambisjon om nullenergi- og nullutslippsnivå.
•Brøset, Trondheim. Planlagt utbyggingsområde med 1800 boliger og ambisjoner om å utvikle en klimanøytral bydel hvor hver enkelt beboer kun skal forårsake maks 3 tonn CO2-utslipp per år.
•Øvre Sund, Drammen. Planlagt utbygging av 200 nye studentboliger i boligblokker med fokus på å oppnå 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra materialer og drift. Forbildeprosjekt i Futurebuilt.

Her er noen av lærdommene vi fant:

Planleggingsprosess
Ved planlegging og etablering av boligområder med ambisiøse energi- og miljømål, er det helt avgjørende at man allerede i reguleringsplanprosessen utreder ulike energiforsyningsløsninger basert på fornybar energi i kombinasjon med energieffektiv utforming og plassering av bygningene. Dette betyr at energi-ekspertise må inn i tidligfase. En energiutredning er også avgjørende for å definere en klar og konkret formulering av ambisjonsnivået helt i starten, som kan være operasjonell og drivende gjennom hele prosessen.

Bygningsutforming
I alle prosjektene har det vært fokus på relativt kompakte og enkle bygningsformer, noe som bidrar til å minimere oppvarmingsbehovet. Alle prosjektene tilfredsstiller minst passivhusnivå og har fulgt prinsippet om først å begrense energibehovet så mye som mulig, for deretter å se på mulige energiforsyningsløsninger som kan dekke det lave behovet med minst mulig klimagassutslipp.

Bygningene er orientert med hovedfasader mot sør, sør/vest eller sør/øst, noe som er gunstig med hensn til utnyttelse av solenergi. For prosjektene med ambisjoner om nullutslippsnivå, har det også vært viktig å utforme takflaten slik at den mottar mest mulig sol, dvs. med sørlig orientering og en takvinkel på ca. 30°. 

Energiforsyning
De fleste prosjektene har valgt sentrale energiforsyningsløsninger. Begrunnelser for de valgene som er tatt, er basert på kostnadsvurderinger, leveringssikkerhet, samt ønske om å minimere klimagassutslippet. Prosjektene har valgt ulike energiforsyningsløsninger, inkludert solvarme, varmepumper, biokjel-anlegg, fjernvarme og solcelleanlegg. Solvarmesystemene dekker typisk rundt 40 prosent av varmebehovet. Nytteverdien av solteknologi varierer naturligvis med geografi. Årlig solinnstråling mot en horisontal flate er 760 kWh/m2 i Bergen og 960 kWh/m2 i Oslo, dvs. en forskjell på 30 prosent. Også tilgangen på biobrensel vil være avhengig av hvor i landet man befinner seg. Det vil f.eks. være mer aktuelt med biobasert teknologi i nærheten av større skogområder med skogsdrift. Fjernvarme kan være gunstig med hensyn til. drift og vedlikehold, men må være basert på miljøvennlige brensler.

I et av prosjektene er det vurdert en kogenereringsløsning (CHP), dvs kombinert kraft/varmeproduksjon basert på biobrensel. Slike løsninger har klare fordeler i forhold til leveranse av strøm inn til nettselskapet. En CHP-maskin vil produsere mest elektrisitet når varmebehovet er størst, altså om vinteren, da prisen på strøm er høyest. Foreløpig er det liten erfaring med slike systemer for boligutbygginger i Norge, men løsningen kan absolutt være et aktuelt alternativ i fremtiden.

Utveksling av strøm mot nettselskapet
På grunn av at kostnadene ved lokal energilagring av strøm er høye, vil de fleste nullutslippsbygg være avhengig av utveksling av strøm med nettet. Et solcelleanlegg vil produsere mer energi enn bygningens behov om sommeren, mens om vinteren vil det være underskudd og behov for tilført energi. Det finnes foreløpig lite erfaringer i Norge for kjøp og salg av strøm til nettet. Men stadig flere nettselskaper tilbyr nå en såkalt plusskundeordning som tillater private husholdninger å bli leverandører av strøm inn på nettet. Det stilles noen tekniske krav til plusskunden, men ingen krav til hvor mye som må produseres. Nettselskapet kjøper vanligvis energien til gjeldende spotpris (timesverdi). Myndighetene (NVE) har laget et høringsforslag til endring av plusskundeordningen, så i fremtiden vil det forhåpentligvis bli gunstigere for sluttbruker å levere fornybar energi til nettet.

Oppgradering neste!
Alle disse prosjektene var nybyggprosjekter. Minst like viktig er det å ta for seg ambisiøs oppgradering av eksisterende områder. Hvem blir først?