- Neste sommer skal Lerkendal Hotell stå ferdig, ikke langt herfra. Bygget er planlagt mer ambisiøst enn passivhusnivå, og nye teknologier og innovative løsninger er planlagt benyttet til byggets energiforsyning. Bygget utstyres med solfangere, varmepumper, fjernvarme, utnyttelse av spillvarme fra kondensatorer og energieffektiv belysning. For å nevne noe. Til og med heisen produserer energi!

Dette fremhevet olje- og energiminister Ola Borten Moe da han i går åpnet Enovakonferansen Det grønne gullet, i Trondheim i går.

Enova bidrar med støtte til hotellet, som bare trenger levert energi tilsvarende 49 kWh/m2. Det er bare halvparten av kravet til energimerke A.

- Prosjektet bidrar med viktig læring, og som et godt eksempel. Å bygge smartere krever kompetanse og kunnskap, sa olje- og energiministeren.

Han viste til at det er bestemt å etablere et nytt klima- og energifond med utgangspunkt i Enovas Grunnfond. Fondet skal økes til 50 milliarder kroner innen 2020.

- Med den nye avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova, vil jeg gå så langt som å si at Enova er blitt regjeringens spydspiss i energi- og klimaarbeidet., sa han, og la til:
- Enova er – og skal fortsette å være – et verktøy for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

- Jeg er av dem som håper at energieffektiviteten øker. Men det er også viktig å si at regjeringen verken har satt et tak på energiforbruk eller utslipp i Norge. Fra mitt ståsted er det bra om vi klarer både å øke energieffektiviteten og samtidige øke det totale energiforbruket. Det betyr at vi lykkes, at vi øker verdiskapningen og sysselsettingen i Norge. Rett og slett at vi produserer mer med mindre.

Han summerte hva regjeringen har fått på plass den siste tiden:
- Vi har behandlet nettmeldingen i Stortinget, og lagt grunnlaget for en historisk satsing på utbygging av infratruktur for ny, miljøvennlig strøm, bedret forsyningssikkerhet og økt utveksling.

- Elsertifikatene vil sørge for god tilgang til mer fornybar kraft og bedre kraftbalanse, uten at det legger større byrder på industrien.
- Utvekslingsmulighetene blir nær doblet frem mot 2020.

- Vi har fått på plass en CO2-kompensasjonsordning for industrien, som industrien har bedt om.

- Vi har styrket forskningen på fornybar energi og energieffektivisering betydelig.

- Vi har gitt Enova mandat til å støtte fullskala produksjonslinjer i industrien.

- Dette burde mer enn oppveie en noe høyere nettleie, som deler av industrien har uttrykt bekymring over.

Etter denne oppsummeringen mente han at rammene nå er på plass fra myndighetenes side.

- Nå er det opp til dere å gjøre jobben, med adresse til konferansedeltagerne og aktuelle aktører.

- Det er gode vilkår, og jeg håper på mange investeringsbeslutninger fremover, sa han.

Så tok han for seg energibruken i boliger  som nå utgjør rundt en firedel av den stasjonære energibruken i Norge. Potensialet for effektivisering er betydelig, spesielt innenfor oppvarming.

- Boligsektoren består av beslutningstakere i 2,2 millioner husholdninger – og som vi vet, dette er ikke en ensartet gruppe. Det samme kan sies om byggene. Vi snakker om alt fra topp moderne penthouse-leiligheter i storbyene til gamle, trekkfulle trehus over hele landet, sa Ola Borten Moe.

- Jeg er opptatt av at fremtidens bygg skal være energieffektive. Jeg er likevel bekymret for at vi beveger oss mot et system som gir lite rom for ulike valg og løsninger for eksempel knyttet til byggematerialer og byggemåter. Jeg er redd for at vi gir for lite plass til innovasjon og mangfold, fastslo han.

Han mente at når man skal vurdere krav til fremtidens energieffektive bygg, er det viktig at man ikke binder seg til ett byggekonsept, og han tok for seg eksemplet med at mange hus bygges nå med dampsperre, ofte laget av plast av polyetylen. Fordelen er at fuktighet ikke trenger inn. Ulempen er at byggene blir lufttette.

- For å få denne typen hus til å fungere installeres derfor avanserte ventilasjonssystemer som drives av store vifter, såkalt balansert ventilasjon. Disse tilfører bygget ren og frisk luft, og åpner for mulighet for å gjenvinne varme.

- Men systemet er avhengig av at ventilasjonsanleggene er i orden, og at de driftes riktig. Slår man helt av anleggene over tid kan det føre til skadelig høy luftfuktighet i byggene, sa olje- og energiministeren.

Han sa at tykke vegger med dampsperre er sårbart om det skulle oppstå hull i dampsperren. Det vil også da kunne oppstå fuktskader og muggsopp. Som Helsedirektoratet påpeker har fukt og muggsopp en kjent negativ effekt på helse, og da særlig astma og allergi.

- Jeg mener vi må stille oss spørsmålet om det bare er denne typen bygg vi ønsker oss i fremtiden? Og vet vi nok om dem til at vi er sikre på at det er denne løsningen vi skal basere hele vår byggsektor på i generasjoner fremover? Er dette bygg som vil ha en like lang levetid som de byggene vi oppførte for hundre år siden og som fortsatt preger mange bymiljøer og tettsteder i dette landet? Jeg tror det er betimelig at man i alle fall stiller disse spørsmålene og tenker seg grundig om.

- Jeg har også merket meg at balansert ventilasjon er arealkrevende. Areal er penger, byggekostnadene i Norge er høye og det reflekteres i svært høye kvadratmeterpriser.

Han påpekte at med dagens priser burde det være økonomiske insentiver for å få frem energieffektive løsninger som er mindre arealkrevende. Jeg tror bransjen trenger mer innovasjon.

- Jeg tror vi fremover i større grad må tenke helhetlig der krav til bygningskroppen avveies mot valg av energiløsning.

- I TEK 10 tar man utgangspunkt i nettoenergibehov og stiller detaljkrav til blant annet u-verdier i bygningskroppen. I mine øyne bør vi i større grad utnytte fleksibiliteten som ligger i forskriften. Etter mitt skjønn er det ikke umulig at neste generasjons byggforskrifter i større grad bør være utformet som funksjonskrav.

Han fastslo at Regjeringen er svært ambisiøs på dette feltet, og har sagt at det skal være passivhusnivå som standard i 2015, og at tiden er moden for at begrepet fylles med innhold.

- For å bli trygge på hvordan vi skal bygge fremtidens gode, energieffektive bygg kan vi ta flere grep, sa Borten Moe, og mente at man kan høste erfaringer fra de byggene som nå blir satt opp – både de som bygges etter byggforskrifter, og de som bygges med strengere krav og støtte fra Enova.

- Vi kan ta lærdom fra andre. Jeg vet at andre land også har strenge krav til energibruk i bygg, men de har gjerne valgt andre løsninger enn oss. Kanskje velger man isolasjonsmaterialer som kan absorbere, lagre og frigi fukt, trevegger som er mindre tette, og varmeløsninger i form av solfangere, varmepumper, geotermisk varme eller annet.

Han understreket at Enova har en viktig rolle her ved å stimulere til forbildeprosjekter, bygging av kompetanse og kunnskap i næringen.
- Med en slik tilnærming tror jeg at det åpnes for større variasjon og mer innovasjon i byggebransjen. Dette vil være sunt for bransjen og ikke minst for de som skal bo i husene etterpå, sa han.

Han avsluttet med håp om at de som er i bransjen vil være villige til å satse sammen med regjeringen for å få frem nye løsninger. 

- I dette arbeidet regner vi med å støtte oss på viktige miljøer som SINTEF Byggforsk, og at de vil være med og bistå med kvalitetssikring av nye måter å tenke på innen bygg, og at i dette arbeidet er det blant annet etablert The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), som er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) rettet mot nullutslippsbygg og som holder til her ved NTNU i Trondheim.