Fagbrev eller relevant praksis på byggeplass er forutsetningen for å slippe til på den ettårige heltidsutdanningen. Skolen har to klasser for BIM (bygningsinformasjonsmodellering): En for konstruksjon og arkitektur, og en for teknikk og installasjon. Den siste retter seg mot studenter som har bakgrunn fra VVS-fag, ventilasjon eller elektro.

– Det er stort behov for VVS-folk som kan BIM. Og alle som vil noe med studiet her, er sikret relevant jobb, fastslår Sundfør, teamleder BIM. Det viser oppfølging av uteksaminerte BIM-teknikere siden oppstarten i 2008.

Dobbel kompetanse
– Omtrent halvparten går rett til rådgivere og konsulentfirmaer. Også byggentreprenører er veldig interesserte i å ansette de som har studert hos oss, sier Sundfør. Dessuten er markedet i endring.
– De første BIM-teknikerne fikk jobb på hovedkontoret hos entreprenører. Nå vil mange gjerne ha BIM-folk ut på byggeplassen, opplyser faglærer Harald Selvær. Sundfør poengterer at BIM-teknikerne går ut med dobbel kompetanse.
– De vet også hva hverdagen dreier seg om ute i bransjen, for alle har vært ute og jobbet på en byggeplass, sier han. Dessuten har Fagskolen tett kontakt med lokalt næringsliv for å sikre at utdanningen tilbyr hva markedet etterspør.

Krever innsats
Samtidig understreker Sundfør at det ettårige studiet krever innsats; studentene skal gjennom ganske mye i løpet av året.
– Omtrent halve tida brukes til å lære å bruke programmene hurtig, effektivt og riktig, og den andre halvparten om hvordan de skal bruke BIM i byggemøter og i samarbeid med andre aktører, forklarer Sundfør. Dessuten er det et mål at BIM-teknikerne skal være i stand til å lære opp andre i BIM, med enklest mulige midler.
–  Så våre studenter har en pedagogisk misjon også. Ifølge tilbakemeldingene vi får fra bransjen, er veldig mange av våre tidligere studenter flinke til å lære bort BIM, forteller Sundfør.

Les mer om BIM-teknikerutdanningen på www.fagskolen.oslo.no/ og www.BIMfag.no.