– I dag sløses det enormt med strøm til belysning. Samtidig vet vi at mange arbeidsplasser har får dårlig lys, noe som går ut over produktiviteten. Dette er to forhold vi vil ta for oss med teamet som utgjør Glamox’ kompetansesenter. Teamets oppgave blir å styrke oss oppover i verdikjeden gjennom arbeid mot rådgivende ingeniører og mot prosjekter som er i en tidlig fase. Vi mener at byggherrene har mye å vinne på mer oppmerksomhet mot lys.

– Hvor er det mest å vinne på bedre lysanlegg, Martin Rafdal?
– Veldig mange bygg har unødvendig høyt strømforbruk til belysning. Et av de beste eksemplene var garasjen vi benytter i Nydalen. Den hadde et lysanlegg som er vanlig for parkeringshus. Da lysanlegget ble skiftet til topp moderne utstyr med automatikk, gikk strømforbruket ned med 80 prosent.

– Dette er ett av mange eksempler på at det ”å skifte noen lyspærer og sånt” kan redusere energiregningen betydelig. Et lysanlegg lever i 25-30 år. Velger du feil må du leve med feilen så lenge. Et eksempel vi har arbeidet var et hus der besparelsen med et topp moderne anlegg var 19 000 i året. Over 30 år og med antatt sterkt stigende energipriser blir det store beløp. En vanlig tilbakebetalingstid på investering i et moderne lysanlegg er 1,8 år.

– I slike sammenhenger må man se på byggets livsløpskostnader, fremhever Martin Rafdal. – Livssykluskostnadene fordeler seg med:
• Investering 11 %
• Kapitalkostnader 14 %
• Driftsutgifter 75.
Lyset står bare for 1 % av investeringen, men 20 % av energikostnadene. Her er vår oppgave å få byggeieren til å se at den ene prosenten er interessant.

– Energisparing er alltid et virksomt argument når det er snakk om å skifte lysanlegg, men vi må aldri glemme at hva lyset gjør med helsen vår er enda viktigere enn hva den gjør med strømregningen. Her arbeider vi for å få kundene til å gå over til armaturer med elektronisk forkobling. Disse gir flimmerfritt lys som reduserer forekomsten av hodepine og migrene. Elektronisk forkobling gir også mindre akustisk støy, har ikke noe magnetisk felt og har ingen stroboskopiske effekter (roterende gjenstander ser ut til å stå stille).

– Et sykefraværsdøgn koster norske bedrifter i gjennomsnitt 1755 kroner. Samtidig vet vi at 1–3 % økt arbeidsinnsats for bedriften betyr 8 000 til 24 000 kroner per person. Slike regnestykker burde få flere til å se lyset slik vi ser det, sier Martin Rafdal, nå leder av Glamox kompetansesenter. Han kan opplys at Glamox i første kvartal i år økte sin markedsandel i forhold til fjoråret. Noen ganger er det all right