Gode nyheter for norske varme- og kjøleanlegg

La oss se nærmere på denne spennende oppdateringen og utforske hvordan den vil forme fremtiden for vannbehandling i Norge!

Dette er gode nyheter for alle som er interesserte i hvordan man kan oppnå optimale driftsbetingelser i lukkede varme- og kjøleanlegg, forteller Maria Råken.

Den nye nasjonale veilederen for vannbehandling er et resultat av tett samarbeid mellom Standard Norge og fagekspertene hos Kompa AS, hvor Maria Råken og Van Ha Doan har vært engasjert som prosjektledere for arbeidet. 

Maria Råken er utdannet sivilingeniør innen miljøteknologi/kjemi og jobber til daglig som rådgiver innen vannbehandling i Kompa.  

Maria forklarer at veilederen har blitt utarbeidet som et samlende dokument basert på arbeidet Standard Norge har lagt ned i de kommende europeiske standardene, samt bransjens samlede erfaring, seneste forskning og teknologiske fremskritt innen fagfeltet. 

"Vi ser det som veldig viktig for kvalitetsstempelet til veilederen at denne har blitt gjennomgått og revidert av flere ulike leverandører og partnere. Vi har fått flere veldig gode innspill, sier Råken og fortsetter: 
Norske leverandører skal ha ros for å ha bidratt til en god norsk standard og helhetlig veileder innen dette feltet.

Europeiske standarder og nasjonal veiledning

Mens europeiske standarder er korte retningslinjer som angir hva man skal gjøre ved installasjon og drift av lukkede varme- og kjøleanlegg, så gir den komplementære nasjonale veilederen for vannbehandling en grundig instruksjon i hvordan dette kan gjøre i praksis. 

Veilederen er spesielt utformet med tanke på norske forhold og viser kun til løsninger som er tilgjengelig for norske anleggseiere/på det norske markedet.

Tidligere forvirring rundt krav og retningslinjer

Frem til nå har det ikke eksistert et samlende dokument for vannbehandling i Norge. Det finnes eksempelvis ingen tekst om vannbehandling i Teknisk Forskrift. Bransjedokumentene Rørhåndboka, PrenØK og Varmenormen gir noen anbefalinger, men det er først nå at bransjen har fått en komplett veileder for vannbehandling å forholde seg til. 

Det kan også være mye av årsaken til at entreprenører og driftsansvarlige heller ikke har ikke tilstrekkelig fokus på hvilke utfordringer manglende vannbehandling kan medføre. 

"Jeg har møtt flere anleggseiere som har måttet bruke masse tid, penger og ressurser på å rette opp problemer som følger av dårlig vannkvalitet, selv med varmeanlegg som er under ett år gamle. forteller Maria.

Et eksempel er et nytt anlegg på Manglerud i Oslo, hvor bare energianlegget kostet flere millioner å installere. Etter 8 måneders drifts måtte 600 ventiler byttes ut, noe som er ekstremt kostbart i seg selv, og som kunne vært unngått ved at vannbehandling var installert samtidig som anlegget. 

Vannbehandling inn i prosjekteringen

"Vi har sett at dersom vannbehandling ikke inngår i kravspesifikasjonen, vil man ofte gjøre installasjonen billigst mulig. Da har vannbehandling vært en av de komponentene som har vært ansett som overflødige og ikke tatt med, forklarer Maria.

Ett av de nye momentene vi finner i veilederen er anbefalingen om at et komplett vannbehandlingsprogram skal inkluderes allerede når anlegget prosjekteres. 

Maria poengterer viktigheten av dette og viser til at veilederen kommer med konkrete anbefalinger for installasjon av vannbehandling i fasen hvor anlegg planlegges eller bygges. Dette er en stor forskjell fra tidligere praksis, hvor behovet for vannbehandling har blitt avdekket senere og vannbehandling deretter  har blitt installert. 

Det kan bli kostbart å unnlate vannbehandling

Komplette vannbehandlingssystemer kan være kostbart å installere, men kostnadene som nesten uunngåelig tilkommer som følge av å ikke ha dette på plass, er ofte mye større. 

En annen side ved dette er hvor vanskelig det har vært for entreprenører og oppdragsgivere å fordele ansvar for skader i ettertid, og dermed også hvem som skal betale for utbedringene. I slike tilfeller ser vi at rørlegger har fulgt de gjeldende forskriftene ved installeringen av anlegget, og leverandørne av komponentene har heller ikke skylden. Anleggseieren har kanskje ikke hatt kunnskap om behovet for vannbehandling heller, så hvem skulle da satt kravene til vannbehandling?

"I eksempelet fra Manglerud hvor 600 tette ventiler måtte byttes ut å grunn av magnetitt, ser vi at mye av årsaken var at det ikke fantes en veileder som sier at vannbehandlingen må på plass i prosjekteringen av anlegget. Ved oppstart av anlegget var dette derfor ikke med, og det gikk ikke lang tid før problemene oppstod. Sett i etterpåklokskapens lys, er det lett å se at vannbehandling burde vært inkludert i prosjekteringsfasen, sier Maria

Med denne veilederen, er det et ønske og et mål om at det blir mer allment kjent i byggebransjen at nye varme- og kjøleanlegg må ha installert et vannbehandlingsprogram og at dette må inn allerede i prosjekteringskostnaden. Ved å dele erfaringer fra bransjen rundt dette håper Maria at færre nå skal bli etterpåkloke, og at flere heller velger å ta denne investeringen i riktig tid. 

En veileder med viktige anbefalinger

Veilederen gir en mengde praktiske tips for god behandling av vann og væske, samt hvor du kan finne feilkilder. En enkel læresetning vi kan trekke ut fra veilederen er at man i praksis kan sette likhetstegn mellom god vannbehandling og energieffektivitet.

Et eksempel er at varmepumper er veldig sensitive for smuss, og de kan ta større skade av dårlig vannkvalitet.

Et annet eksempel er at det ligger i fjernvarmeleverandøres interesser at det er like rent på sekundærsiden av varmeveksler for å kunne drive fjernvarmenett effektivt. 

Spesielt for den norske veilederen er at frostvæsker har fått et eget avsnitt, og der finner du konkrete anbefalinger for lagring av frostvæsker. Erfaring har nemlig vist at kvaliteten på frostvæsker forringes når den utsettes for luft. Lagring og oppbevaring skal derfor gjøres med hensyn til dette. 

Gratis nedlastning av veilederen 

Her kan du laste ned den nye nasjonale veilederen gratis
Gå til nedlastning

Inspektor analysere og forbedre vannkvaliteten i lukkede energianlegg

Kompa har lang erfaring med norske leverandører, anleggseiere og rørleggere. Vi kjenner derfor godt til hvilke utfordringer som kan oppstå i lukkede varme- og kjøleanlegg og hva man bør gjøre for å unngå dette. 

Som en rådgivende uavhengig aktør har Kompa fokusert på å effektivisere kunnskapsoverføring i bransjen ved å samle inn, strukturere og digitalisere data. Som et resultat av dette har Kompa utviklet Inspektor, en digital innsiktsplattform for gjennomføring av kartlegging og tilstandsvurdering av lukkede energianlegg. 

Inspektor supplerer rådgivningen fra Kompa ved at rørleggere å driftsteknikere selv kan innhente og lagre nødvendig informasjon om egne anlegg. 
På denne måten får Inspektorbrukere løpende status og historisk innsikt i egne anlegg i tillegg til faglig rådgivning og anbefalinger for optimal drift basert på Kompas faginnsikt

"Lukkede energianlegg er komplekse installasjoner som er krevende å drifte optimalt. 
Inspektor utformet for å forenkle dette arbeidet ved at driftspersonalet i større grad kan benytte seg av produktuavhengige råd og faktabasert bistand ved utbedring av feil og avvik, forklarer Maria.

Skybasert vannbehandlingskontroll med Inspektor

Et komplett vannbehandlingsprogram er en helhetlig løsning som håndterer luften, minimerer risiko for korrosjon, samt viser hvordan man kan fjerne sedimentering og partikler ved eventuelle problemer.  

Med Inspektor kan du sørge for at din vannbehandlingsløsning oppfyller bransjestandardene fra den nye nasjonale veilederen for vannbehandling. Løsningen lar deg oppnå optimal drift, lengre levetid og lavere energiforbruk ved dine energianlegg på en enkel og innovativ måte. 

Få innsikt og status på ditt varme- eller kjøleanlegg med Inspektor