Haaland konsernet leverer alle de tekniske fagene, elektro, rør, ventilasjon og automasjon, og det er disse fagene og firmaene som nå blir overført til Haaland AS. Mens selskapene Haaland Mo AS, Haaland Nord AS og Haaland Mosjøen AS fusjoneres fra nyttår.
Adm. direktør i Haaland AS, Remi André Wågan, forteller til VVSforum at de nå samler nærmere 350 ansatte i ett selskap.
- Vi har vurdert dette en god stund, men nå var tidspunktet riktig. Vi bygger opp tverrfaglighet innen prosjektering og automasjon, samtidig med de teknologiske fagfeltene. Med fokus på prosjektering og prosjektutvikling, skal vi styrke oss ved å ha de rette folkene i eget hus, sier Wågan.
Wågan forteller at de faktisk var enda flere selskaper for noen år siden.
I januar 2020 endret Haaland Elektro Bodø AS navn til Haaland Nord AS. I tillegg ble Haaland Norluft AS og Haaland VVS Bodø AS en del av Haaland Nord AS. Og i 2021 ble det samme gjort i Mo i Rana. Nå fortsetter sammenslåingen, egentlig litt som en naturlig fortsettelse av dette.
- Nå blir det enklere å samhandle på tvers. Vi har behov for å være på ett lag på tvers av lokasjoner, og da er bedre samhandling nødvendig. Dessuten har internfakturering aldri vært populært i noen av selskapene, poengterer Wågan.
- Enten det handler om kostnader, struktur eller sentrale godkjenninger, sparer vi mye på diverse kostnader som vi må har på programsiden, HMS og mye annet, nå trenger vi kun et, ikke fire.
Hva har skjedde rundt Freyrs utbygging i Mo i Rana, dere hadde storslåtte planer?
- Vi var absolutt rigget for Freyrs utbygging. Vi etablerte BTF (Building The Future) sammen med Momek, Aritech og Hareid Group, og hadde fått den største totaltekniske entreprisen i Norge. Hadde dette blitt slik som forutsetningene tilsa, skulle det nå jobbet mellom 600 og 1000 personer i Freyr-bygget, innenfor de tekniske fagene.
Freyrs planer var å skape 1500 arbeidsplasser i Nordland og bruke norsk vannkraft for å produsere batterier i industriell skala – før de ombestemte seg i siste liten for å gjøre dette i USA.
- Batterifabrikken skulle være «Klondyke» i Mo i Rana. Da Freyr dro i håndbrekket, ble det totalt tørke for alle prosjekter her. I tillegg skulle det bygges 2000 boenheter. Av de skulle vi bygge 450 leiligheter i Kongsparken sammen med eiendomsselskapet Ranheim. Mange ble bygget, og i dag står det 40 tomme leiligheter uten eier.
BTF hadde kontrakt med Hent i forbindelse med Freyr-bygget.
- Så hvordan er veien videre, når alt var satset på ett kort?
- 2024 har vært et tøft år, som også har ført til permitteringer. Ordremarkedet på Mo i Rana fikk en alvorlig knekk etter Freyr sin beslutning. Heldigvis hadde vi en driftsreserve i Mosjøen og en ordrereserve i Nord. Avdelingen i Mo i Rana er vår største avdeling og vi måtte ut av byen for å skaffe nye jobber og prosjekter. Vi fikk heldigvis oppdragene på barne- og ungdomsskolen i Mosjøen og på Rognan, som kompenserte litt for manglende oppdrag, sier Wågan.
Måtte si nei til mange jobber
- Vi hadde ikke hatt mulighet til å ta på oss flere store jobber i tillegg til Freyr-utbyggingen. Hadde det gått an å spole tiden tilbake til samme tidspunkt med de samme forutsetningene, hadde jeg tatt det samme valget nå som da, sier Wågan.
Han forteller videre at de sa nei til store og små jobber, blant annet til Avinor.
- Vi måtte avstå fra å gi tilbud /anbud på alle de tekniske fagene i forbindelse med utbyggingen av den nye flyplassen i Rana. Det var tungt, men vi måtte dessverre ta noen vanskelige valg i den prosessen, sier han.
Hva tror dere om fremtiden?
- Jeg tror bransjen vil som før utvikle seg jevnt og trutt i årene fremover. Det har alltid vekslet mellom perioder med lite og mye å gjøre. Da er det godt å ha flere bein å stå på som gir mest mulig jevn oppdragsmengde. Høye renter har også vært en utfordring for mange byggherrer som har utsatt utbygging og investeringer.
- Hva tror du om nybygg kontra rehabilitering i fremtiden?
- Det ligger enorme muligheter i rehabiliteringsmarkedet. Mens bare 2 prosent er nytt, ligger det mange bygg og muligheter i de øvrige 98 prosentene. Mange offentlige bygg har også et stort etterslep. Der, samt i det private markedet er det mye å ta tak i, og et stort potensiale for VVS-entreprenørene å bidra til at energiforbruket reduseres betydelig i alle typer bygg. Så det er ingen grunn til å være bekymret for de tekniske fagenes fremtid.
Skal levere alt av tekniske fag
– Vi har i dag avdelinger i Mosjøen, Mo, Sandnessjøen, Herøy, Fauske, Rognan og Bodø. Vi skal beholde alle avdelingene. Ingen medarbeidere kommer til å bli overflødige i det nye selskapet, det vil nok heller bli snakk om å bemanne opp. Særlig i Sandnessjøen, der har de en stor røravdeling og er i ferd med å bygge seg opp på elektro, sier Wågan.
- Fordelen med å være en aktør som leverer alle tekniske fag, er at vi styrer prosjektene selv, og kan samhandle på en helt annen måte enn å måtte forholde oss til mange ulike underentreprenører.Det kommer til å bli en enda større fordel i fremtiden, da vi merker at flere byggherrer ønsker å forholde seg til en aktør på teknisk.
I 2024 ligger kommer omsetningen til de aktuelle Haaland-selskapene til havne på rundt 550 millioner kroner. For 2025 forventer de en omsetning på rundt 600 millioner.
- Veksten i 2025, tror jeg vil komme i Rana etter en tung periode, hvor ting har stått i stampe etter Freyr-stoppen. Prosjektmarkedet i Rana vil garantert komme tilbake. Det passer bra, i 2025 blir selskapet også 75 år, avslutter Remi André Wågan.