Dong Energy vil industrialisere bygging av vindkraftverker til havs. Målet er at skjære ned på investeringsomkostningene på havmølleprosjekter, som Dong Energy skal sette opp. Det er omkring 900 MW under bygging og 2000 MW under utvikling.

For det første skal byggingen ta kortere tid, helt fra fundamentet blir påbegynt, til Det skal til vindmøllen er klar til å produsere energi.

- Offshore-vindkraft er en meget dyr måte å produsere strøm på, så omkostningene skal reduseres. Og det vil vi gjøre ved å effektivisere prosjektering og montering, på tvers av prosjektene, i stedet for å se dem isolert hver for sig, sier Uffe K. Jørgensen, sjef for Construction Management and Concepts i Dong Energy, til det danske bladet Ingeniøren.

Han forklarer at visjonen er at kunne bygge for eksempel 1.500-2.000 MW havvindmøller i en kontinuerlig prosess. Det hele skal skje som et samlebåndprinsipp.

Man startet med at se nærmere på hele oppføringsprosessen, slik den foregår i dag. I denne vurderingen lå også både vær og mangel på supplybåter.

Dong Energy gjorde da valget å ha egne monteringsbåter. Selskapet kjøpte derfor det danske firmaet A2SEA, et av de mest kompetente og erfarne firmaer innenfor montasje av havmøller. A2SEA eier fire skip, spesialutviklet til montering av vindmøller.

Når det gjelder fundamentene, så er produksjon og montering av de såkalte mono-piles - som er den mest utbredte fundamenttype - ifølge Uffe K. Jørgensen allerede nær ved å være industrialisert. Nå ser Dong Energy for seg en utvikling av at fremtidens fundamenter kan ligge på dypere vann. Og da må man utvikle en ny prosess for åp gjøre disse både billigere og raskere å montere.

Et eksempel er det såkalte bøttefundament av stål, som utvikles av MDB Offshore Power, hvor Dong Energy er hovedaksjonær. Fundamentet suger sig populært sagt fast nede i havbunnen, er rask å installere, krever mindre stål og gir en mere stille montasje samt mulighet for at flytte fundamentet igjen etter bruk.

På lengre sikt ser Dong Energy for seg at møllene skal ut på vanndybder over 30 meter og derfor skal stå på ”jackets”, som er gitterkonstruksjoner sveiset som på borerigger.
Konseptet krever masse sveising, og derfor skal disse sveiseteknikker industrialiseres, slik at ikke konstruksjonen ikke blir for dyr.

En slik jacket blir opp til 50-60 meter høy og 20 x 20 meter i grunnplan, så den krever helt særlige produksjonssteder, forklarer Uffe Jørgensen og peger på, at gamle skipsverft kanskje kan bygge disse gittermonstrene.

- I øyeblikket snakker vi med forskjellige aktører om at få satt gang i dette utviklingsarbeidet, men vårt engasjement stopper vanligvis ved designet. Selve produksjonen av fundamentene kommer ikke til at foregå i Dong-regi, sier Uffe Jørgensen.

Samlebåndstankegangen har også bredt seg til prosjektorganisasjonen, som omdannes til ”prosjektfabrikk”.

Her har fundamentavdelingen løpende ansvar for design og prosjektering av fundamenter til rundt tre-fire mølleparker om gangen. Dermed blir det mulig å samle erfaringer op fra det ene prosjekt og straks bruke dem i det neste, likesom det er folk fra fundamentavdelingen, som er med i forskningsprosjekter rundt fundamenter.

Ved at arbeide på mange prosjekter om gangen har det for eksempel lykkes å optimalisere beregningsmetodene på monopile-fundamenter og dermed minske stålforbruket for adskillige millioner kroner.

- På prosjektfabrikken kan man også gå inn og arbeide med å tilpasse sitt design til standardkomponenter fra sentrale kabel- eller fundamentleverandører.