Harald Ringstad og kona Gudrund fikk bygget et forskningshus i Sørumsand, i samarbeid med Husbanken og Sintef i 2008.

For selv om passivhus er noe dyrere enn vanlige hus, skal pengene fort være spart inn. Harald Ringstad regner selv med at han sparer om lag 34.000 på strøm hvert år, sammenliknet med et nytt hus av samme størrelse. Sammenlikner man med et eldre hus, beregner han besparelsen til 57.800 kroner i året.

For Ringstads hus holder godt på varmen. Den 340 kvadratmeter store villaen har 40 centimeter isolasjon i veggene, og konstruksjonen en tetthet på 0,39.

Til sammenlikning var kravene i TEK07, som var standard da huset ble bygget, en tetthet på 4. Et balansert ventilasjonssystem sørger for godt inneklima.

Huset på Sørumsand ble bygget i 2007, som et forskningshus, i samarbeid med Sintef og Husbanken. Da var interessen for passivhus liten her på berget. Ringstad måtte til Tyskland, både for å finne informasjon, og for å finne selve huset.

- Ingen aktører tilbød dette. Jeg tok kontakt med alle ferdighusleverandørene, og dette var ukjent for dem, sier han til VVSforum.no.

Han levde seg så myer inn i byggingen av eget passivhus at han laget sine egen hjemmeside; www.norone.info

Der skriver han, sitat: ”Norges første passivhus etter den tyske PHPP-standarden ble i 2007 bygd i Sørum kommune i Akershus. Prosjektet har fått navnet NorONE. Boligen er den første boligen Passivhaus-Institut i Darmstadt, Tyskland (www.passiv.de) har PHPP-sertifiserer i Norge. I Tyskland, Østerrike og Sveits, er det til nå bygget flere tusen passivhus.

Prosjektet ble realisert i samarbeid med Husbanken og SINTEF.

Det var planlagt at huset skulle være selvforsynt med energi, men da solcelleanlegget til strømproduksjon pt ikke er montert, er huset enda ikke selvforsynt. Hele byggeperioden ble filmet og dokumentert av NRK. Byggestart var 10. mai 2007 og 1. desember 2007 ble huset tatt i bruk.”

På denne hjemmesiden har han blant annet lagt ut måledata for 2011, relevant korrespondanse med blant annet Tyskland, tegninger og bilder, osv.

De siste årene har interessen for passivhus vokst kraftig. Nå tilbys passivhus hos flere ferdighusleverandører: Mesterhus promoterer sin passivhusmodell «Madelen» som et av selskapets mest populære.

Rundt om i landet er det nå i gang flere passivhusprosjekter. For eksempel i Rælingen er det prosjektert 55 passivhus i Tristilsvingen Smestad Vest i Fjerdingby hvor det settes opp 23 passivhusboliger i kjede, skriver BoKlokt på sin hjemmeside og mener at dette prosjektet vil bli Østlandets største passivhusområde.

I regjeringens stortingsmelding «Norsk klimapolitikk» går det fram at energikravene til norske hus skal skjerpes kraftig: i 2015 skal alle nye bygg holde passivhusstandard.

Ringstad har gjort enkelte endringer på huset sitt i løpet av årene som har gått. Blant annet har han gjort om på varmesystemet.
Han har imidlertid aldri angret på at han valgte å bygge passivhus.

- Det gir høyere livskvalitet. Å ha et hus som er så klimatisk godt, er som en drøm. Du merker ikke temperatursvingningene ute. I tillegg sparer du mye energi, sier Ringstad.

Den tyske passivhusstandarden har vært omstridt i Norge, og huset i Sørumsand er ikke represerntativt for dagens norske passivhus. Det blir også i fagmiljøer påpekt at huset har en veldig komplisert teknisk løsning på energisiden, og at dette strider mot "forenklingern" av tekniske anlegg som man ønsker i norske passivhus.

VVSforum skrev om Gudrun og Harald Ringstads passivhus i oktober 2007 og januar 2008