VVS-foreningen, eller Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening som er dens fulle navn, er en sentral aktør innen spørsmål som vedrører energibruk i hus. I en tid da alt forandres i et halsbrekkende tempo, med nye tekniske forskrifter som omtrent annethvert år, er han først og fremst opptatt av kompetanse. Han stiller også spørsmål ved om passivhus er den eneste måten å energieffektivisere på.

– Den største utfordringen i bransjen er kompetanse på vannbåren varme, sier Knudsen. – Noen har det, men mange har for lite. Det er en grunn til at vi må komme bort fra anarkiet når det gjelder varmeanlegg, en større grad av standardisering hadde vært bra. Vi trenger heller ikke 200 forskjellige tomater.

– Hvor ligger problemet, Knudsen:
– Etter oljekrisen i 1970-årene ble det nesten stopp med nye anlegg for vannbåren varme, panelovnene overtok. Men så, på 1990-tallet, hadde ikke Norge lenger så flusst med vannkraft, og dermed kom vannbåren varme tilbake. Særlig vannbåren gulvvarme ble populært. Men på den tiden ble mange av de gamle rørleggerne pensjonert. Dermed mistet vi i stor grad kompetanseoverføringen mellom generasjonene, og det ble behov for å bygge opp ny kompetanse. Der er vi nå, og det er et enormt behov for opplæring. Rørleggerne må på kurs. Når det gjelder varme er det vannbåren varme som er på VVS-foreningens dagsorden. Skal vi kunne velge energikilder må vi ha fleksibilitet – eller produsere mer strøm. Fleksibilitet krever vannbåren varme, og vi har ikke lenger store vannkraftreserver som kan bygges ut.

– Du er skeptisk til tempoet i retning krav om passivhus. Hva mener du er galt?
– De tekniske forskriftene er vel ment, men kanskje går det litt for fort i svingene. Neste steg på den veien blir noe mellom der vi er nå og passivhus, antagelig allerede i 2012.

– Hvilke problemer ser du med passivhus?
– I tillegg til de åpenbare problemene med å bygge dem godt nok, er det spørsmål om kostnadene står i forhold til gevinsten. De tykke veggene koster mer enn bare isolasjonen og stenderne. For hva er verdien av de ekstra kvadratmeterne som passivhus krever? For en vanlig enebolig kan arealtapet dreie seg om 4-5 kvadratmeter, til en verdi av mellom 100.000 og 200.000 kroner. Vi ønsker en diskusjon om man heller bør bruke noen av disse pengene på bedre komfort. Vi ønsker en diskusjon der det bringes på banen flere løsninger, ikke bare mer isolasjon. Vi trenger en konstruktiv diskusjon der håndverkeren, konsulenten og leverandøren er med. I dag er det for ensidig fokus på en løsning.