Kronikk av Bjørge Sandberg-Kristoffersen - Energirådgiver
Jeg er energirådgiver i Entelligens AS og fokuset vårt er private boliger. Vi er produktuavhengig og selger kun vår kompetanse om energi og boliger til boligeiere. Det siste året har vi gjennomført nesten 400 hjemme-hos befaringer og bistått over 20% av dem som har søkt Enova om støtte til rådgiving. Gjennom disse møtene har vi fått god innsikt i hvilke problemstillinger eiere av både gamle og nye boliger står overfor.
Det er viktig å forstå at det er ekstremt mange beslutningstagere og at disse har få incentiver for å investere pengene sine i energitiltak. Strømprisen er på bunn i Europa, størrelsen på støttebeløp er ikke utløsende og fokuset til støtteordningene er å gjøre kostbare tiltak med store inngrep i boligene.
I tillegg så retter så godt som alle tiltakene Enova støtter seg mot noen få prosent av boligeierne. I fjor ble det solgt rundt 20 000 balanserte ventilasjonsanlegg til boliger. Det er ca 2,4 millioner boliger i landet. Balansert ventilasjon er et av de mest profilerte tiltakene i markedet, men det er altså et nisjeprodukt. Norske boligeiere generelt ser nok ingen sterke koblinger mellom sine behov og de tiltakene det fokuseres på.
Gir nye boliger og energitiltak i eksisterende boliger lavere energiforbruk?
Energibesparelsen er boligeierens “return on investment” og bidrag til lavere klimagassutslipp. Men det er ikke uvanlig at besparelsen ikke realiseres. Økt energieffektivitet tas ut i høyere innetemperatur og større oppvarmet areal. Siden strømprisen er lav i Norge bekymrer ikke mange seg over en marginal kostnadsøkning, men gleder seg heller over økt komfort.
For utslippet av klimagasser er dette helt krise. Elektrisitet spart i boliger bør brukes i industri og til transport. Men redusert energibruk skal også “betale tilbake” energi og utslipp knyttet til tiltaket i seg selv. Hvis ikke energibesparelsen realiseres har vi en netto økning i klimagassutslipp på grunn av et tiltak som muligens har mottatt støtte av deg, meg og staten.
Er ny teknologi SÅ gøy?
Jeg er entusiastisk overfor ny teknologi, men bevisst på når det passer seg å ta den i bruk. Altfor ofte er medier, organisasjoner og autoritetspersoner målbærere for budskap om ny, fresh teknologi, uten å innse at anvendeligheten er begrenset. Et eksempel på dette er solceller. Entusiasmen er stor, men speiler ikke at et lite anlegg til over 40 000 kr (da er 12 600 kr i støtte fra Enova trukket fra) kan spare deg for ca 1500 kr per år. Dette sparer du med letthet bare ved å passe på varmtvannsforbruket og innetemperaturen i huset ditt. Det er mange tiltak, spesielt på bygningskroppen, som gir lave besparelser sett opp mot kostnaden. Til gjengjeld påvirker de ofte komfort, estetikk og funksjonalitet i en positiv retning for boligeierne.
Endret adferd i kombinasjon med riktige energitiltak gir energisparing og reduserte klimautslipp
I Norge har vi ikke støtteordninger for å bruke mindre energi. Vi har ordninger som stimulerer til å kjøpe en løsning med et potensial for lavere energibruk. Så at dette potensialet realiseres er grunnleggende. Forbruk er knyttet til adferd og krever holdning og viljet handling. Dette kan utløses med en grunnleggende kunnskap om boligen, helst fordelt på alle i husholdningen. Det sosiologiske aspektet ved folks behov og forhold til egen bolig er ofte oversett.
Manglende suksess i å nå ut med informasjon om energisparing skyldes en urealistisk forventning til folks iver etter å investere i energitiltak. Eiendommen med bolig danner grunnlaget for husholdningens helse, trivsel og ressursbruk. Energibruken er bare en del av dette.
Så hvordan kan Enova få flere til å spare energi?
Potensialet for besparelse realiseres i større grad når brukeren læres og motiveres til riktig adferd. Dette gjelder både for nye og eldre boliger. Våre undersøkelser viser at for folk flest handler det om komfort og økonomi. Miljø kommer som et tilleggsgode. Hvis boligeiere kan få støtte til mindre tiltak og stimuleres til stegvis oppgradering av bygningskroppen kan Enova bidra til å få den store andelen boligeiere til å strekke seg lenger når vanlig vedlikehold likevel skal gjennomføres.
Grunnen til at jeg ser rådgiving som et godt verktøy på veien mot lavutslippssamfunnet, er at vi energirådgivere treffer alle. De få som vil gjøre alt, de mange som vil gjøre noe og de som kan påvirkes til å gjøre mer. Enova har vært pålagt å utløse mest mulig besparelse for lavest mulige kostnader. Fokuset er derfor på store, omfattende tiltak med høye kostnader og ditto liten appell. Dette er nok en hindring når så mange beslutningstagere må bidra for at samfunnet skal nå sine mål.
Jeg er energirådgiver i Entelligens AS og fokuset vårt er private boliger. Vi er produktuavhengig og selger kun vår kompetanse om energi og boliger til boligeiere. Det siste året har vi gjennomført nesten 400 hjemme-hos befaringer og bistått over 20% av dem som har søkt Enova om støtte til rådgiving. Gjennom disse møtene har vi fått god innsikt i hvilke problemstillinger eiere av både gamle og nye boliger står overfor.
Det er viktig å forstå at det er ekstremt mange beslutningstagere og at disse har få incentiver for å investere pengene sine i energitiltak. Strømprisen er på bunn i Europa, størrelsen på støttebeløp er ikke utløsende og fokuset til støtteordningene er å gjøre kostbare tiltak med store inngrep i boligene.
I tillegg så retter så godt som alle tiltakene Enova støtter seg mot noen få prosent av boligeierne. I fjor ble det solgt rundt 20 000 balanserte ventilasjonsanlegg til boliger. Det er ca 2,4 millioner boliger i landet. Balansert ventilasjon er et av de mest profilerte tiltakene i markedet, men det er altså et nisjeprodukt. Norske boligeiere generelt ser nok ingen sterke koblinger mellom sine behov og de tiltakene det fokuseres på.
Gir nye boliger og energitiltak i eksisterende boliger lavere energiforbruk?
Energibesparelsen er boligeierens “return on investment” og bidrag til lavere klimagassutslipp. Men det er ikke uvanlig at besparelsen ikke realiseres. Økt energieffektivitet tas ut i høyere innetemperatur og større oppvarmet areal. Siden strømprisen er lav i Norge bekymrer ikke mange seg over en marginal kostnadsøkning, men gleder seg heller over økt komfort.
For utslippet av klimagasser er dette helt krise. Elektrisitet spart i boliger bør brukes i industri og til transport. Men redusert energibruk skal også “betale tilbake” energi og utslipp knyttet til tiltaket i seg selv. Hvis ikke energibesparelsen realiseres har vi en netto økning i klimagassutslipp på grunn av et tiltak som muligens har mottatt støtte av deg, meg og staten.
Er ny teknologi SÅ gøy?
Jeg er entusiastisk overfor ny teknologi, men bevisst på når det passer seg å ta den i bruk. Altfor ofte er medier, organisasjoner og autoritetspersoner målbærere for budskap om ny, fresh teknologi, uten å innse at anvendeligheten er begrenset. Et eksempel på dette er solceller. Entusiasmen er stor, men speiler ikke at et lite anlegg til over 40 000 kr (da er 12 600 kr i støtte fra Enova trukket fra) kan spare deg for ca 1500 kr per år. Dette sparer du med letthet bare ved å passe på varmtvannsforbruket og innetemperaturen i huset ditt. Det er mange tiltak, spesielt på bygningskroppen, som gir lave besparelser sett opp mot kostnaden. Til gjengjeld påvirker de ofte komfort, estetikk og funksjonalitet i en positiv retning for boligeierne.
Endret adferd i kombinasjon med riktige energitiltak gir energisparing og reduserte klimautslipp
I Norge har vi ikke støtteordninger for å bruke mindre energi. Vi har ordninger som stimulerer til å kjøpe en løsning med et potensial for lavere energibruk. Så at dette potensialet realiseres er grunnleggende. Forbruk er knyttet til adferd og krever holdning og viljet handling. Dette kan utløses med en grunnleggende kunnskap om boligen, helst fordelt på alle i husholdningen. Det sosiologiske aspektet ved folks behov og forhold til egen bolig er ofte oversett.
Manglende suksess i å nå ut med informasjon om energisparing skyldes en urealistisk forventning til folks iver etter å investere i energitiltak. Eiendommen med bolig danner grunnlaget for husholdningens helse, trivsel og ressursbruk. Energibruken er bare en del av dette.
Så hvordan kan Enova få flere til å spare energi?
Potensialet for besparelse realiseres i større grad når brukeren læres og motiveres til riktig adferd. Dette gjelder både for nye og eldre boliger. Våre undersøkelser viser at for folk flest handler det om komfort og økonomi. Miljø kommer som et tilleggsgode. Hvis boligeiere kan få støtte til mindre tiltak og stimuleres til stegvis oppgradering av bygningskroppen kan Enova bidra til å få den store andelen boligeiere til å strekke seg lenger når vanlig vedlikehold likevel skal gjennomføres.
Grunnen til at jeg ser rådgiving som et godt verktøy på veien mot lavutslippssamfunnet, er at vi energirådgivere treffer alle. De få som vil gjøre alt, de mange som vil gjøre noe og de som kan påvirkes til å gjøre mer. Enova har vært pålagt å utløse mest mulig besparelse for lavest mulige kostnader. Fokuset er derfor på store, omfattende tiltak med høye kostnader og ditto liten appell. Dette er nok en hindring når så mange beslutningstagere må bidra for at samfunnet skal nå sine mål.
