Det er forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a som regulerer krav om legionellasikring av bygg. Kort forklart har bygningseier/drifter krav på seg til å ikke utsette brukere av bygget for unødig smitterisiko, herunder også legionellasmitte. Legionella smitter kun fra aerosol-dannende enheter som for eksempel dusjer, fontener, luftskrubbere og kjøletårn. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette både under planlegging, bygging og drift av bygg med slike innretninger. Det er hver enkelt kommunes helsemyndigheter som har ansvaret for tilsyn med dette. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en legionellaveileder, vannrapport 123, som et verktøy for konsulenter, VVS installatører, bygnings driftere og andre, for hvordan man best mulig ivaretar legionellasikring av bygg.
Det er 3 hovedkriterier som er viktige å ta hensyn til:
Årlig oppdatert risikovurdering, tiltak basert på funn i risikovurdering og vannprøver for verifisering av at tiltak fungerer. I Enwa jobber vi med legionellasikring basert på disse tre kriteriene i trå med anbefalinger i Legionellaveilederen:
1) Risikovurdering Før valg av legionellasikringsanlegg/metode skal det gjøres en risikovurdering. Denne kan utføres av oss i samarbeid med bygningseier/drifter, eller av drifter selv. Det er en fordel om prosjekterende konsulent også kjenner til dette for å kunne vurdere hvilke tiltak som er best egnet til hvert spesifikt bygg.
2) Tiltak Installasjon av legionellasikringsanlegg er kun ett tiltak. Like viktig er å sikre god flow (fjerne blindsoner mm.), holde kaldt vann kaldt (under 20°C) og varmt vann varmt (over 60°C) samt unngå oppbygging av bio-film i rørene.
3) Vannprøver For å ha en komplett legionellasikring må man kunne dokumentere at ting fungerer som det skal. Dette gjøres ved at man kvartalsvis (anbefalt av FHI) tar vannprøver på 1 liters sterile plastflasker tilsatt thiosulfat og analyserer på legionella dyrkning og kimtall (kimtall er totalt bakterieantall og gir etter vår mening nyttig tilleggsinformasjon). Ta kontakt med samarbeidende laboratorium og få informasjon om prøvetakingsutstyr, gjennomføring av prøvetaking og behandling av vannprøver. Les kapittel 5 i Legionellaveilederen om analyser og prøvetaking. Enwa kan være behjelpelig med dette. Det er viktig å presisere at dersom du som drifter har installert et legionellasikringssystem er dette bare en del (ett tiltak) av den totale legionellasikringen. Ved eventuelt tilsyn fra helsemyndigheter, vil man måtte dokumentere de 3 punktene over. Dersom dette er på plass, har du en komplett legionellasikring.
Hvilke tiltak skal jeg velge:
Vi jobber her også etter et 1-2-3 prinsipp der vi deler legionellasikringstiltak inn i tre hovedkategorier: 1) Tilsetning av vannbehandlingskjemikalier-biocider.
2) Kjemikaliefri desinfeksjon, mikrobiologiske barrierer på vanninntak (evt. på tappepunkt) 3) Termisk behandling («hettvannspyling») og klorering av dusjhoder.
Noen viktige momenter å tenke på ved valg av tiltak/løsning:
1) Vannbehandlingskjemikalier (biocider)
Klordioksid, Sølv/kobber og Hydrogenperoksid dominerer i Norge
Fordeler/ulemper finnes i Legionellaveilederen, kap. 6 der de fleste biocider er listet opp
Skal være godkjent av Mattilsynet (se Mattilsynets hjemmeside)
Godkjenning sier noe om toxisitet/tillatte konsentrasjoner (ikke hvor bra det fungerer). Be leverandør om dokumentasjon på virkningsgrad. Snakk med referanser.
Bør benyttes når man har en utfordring med legionellaoppblomstring
Benyttes også preventivt. Vurder om dette ansees som nødvendig
Virker nedstrøms lokalt i rørene 2) Kjemikaliefri desinfeksjon
AOP (Advanced Oxidation Process) og Anodisk oksidasjon (kan også produsere hypokloritt) dominerer på det norske markedet.
Vil fungere som en mikrobiologisk barriere på vanninntak som eliminerer legionella og andre mikrober
Det er 3 hovedkriterier som er viktige å ta hensyn til:
Årlig oppdatert risikovurdering, tiltak basert på funn i risikovurdering og vannprøver for verifisering av at tiltak fungerer. I Enwa jobber vi med legionellasikring basert på disse tre kriteriene i trå med anbefalinger i Legionellaveilederen:
1) Risikovurdering Før valg av legionellasikringsanlegg/metode skal det gjøres en risikovurdering. Denne kan utføres av oss i samarbeid med bygningseier/drifter, eller av drifter selv. Det er en fordel om prosjekterende konsulent også kjenner til dette for å kunne vurdere hvilke tiltak som er best egnet til hvert spesifikt bygg.
2) Tiltak Installasjon av legionellasikringsanlegg er kun ett tiltak. Like viktig er å sikre god flow (fjerne blindsoner mm.), holde kaldt vann kaldt (under 20°C) og varmt vann varmt (over 60°C) samt unngå oppbygging av bio-film i rørene.
3) Vannprøver For å ha en komplett legionellasikring må man kunne dokumentere at ting fungerer som det skal. Dette gjøres ved at man kvartalsvis (anbefalt av FHI) tar vannprøver på 1 liters sterile plastflasker tilsatt thiosulfat og analyserer på legionella dyrkning og kimtall (kimtall er totalt bakterieantall og gir etter vår mening nyttig tilleggsinformasjon). Ta kontakt med samarbeidende laboratorium og få informasjon om prøvetakingsutstyr, gjennomføring av prøvetaking og behandling av vannprøver. Les kapittel 5 i Legionellaveilederen om analyser og prøvetaking. Enwa kan være behjelpelig med dette. Det er viktig å presisere at dersom du som drifter har installert et legionellasikringssystem er dette bare en del (ett tiltak) av den totale legionellasikringen. Ved eventuelt tilsyn fra helsemyndigheter, vil man måtte dokumentere de 3 punktene over. Dersom dette er på plass, har du en komplett legionellasikring.
Hvilke tiltak skal jeg velge:
Vi jobber her også etter et 1-2-3 prinsipp der vi deler legionellasikringstiltak inn i tre hovedkategorier: 1) Tilsetning av vannbehandlingskjemikalier-biocider.
2) Kjemikaliefri desinfeksjon, mikrobiologiske barrierer på vanninntak (evt. på tappepunkt) 3) Termisk behandling («hettvannspyling») og klorering av dusjhoder.
Noen viktige momenter å tenke på ved valg av tiltak/løsning:
1) Vannbehandlingskjemikalier (biocider)
Klordioksid, Sølv/kobber og Hydrogenperoksid dominerer i Norge
Fordeler/ulemper finnes i Legionellaveilederen, kap. 6 der de fleste biocider er listet opp
Skal være godkjent av Mattilsynet (se Mattilsynets hjemmeside)
Godkjenning sier noe om toxisitet/tillatte konsentrasjoner (ikke hvor bra det fungerer). Be leverandør om dokumentasjon på virkningsgrad. Snakk med referanser.
Bør benyttes når man har en utfordring med legionellaoppblomstring
Benyttes også preventivt. Vurder om dette ansees som nødvendig
Virker nedstrøms lokalt i rørene 2) Kjemikaliefri desinfeksjon
AOP (Advanced Oxidation Process) og Anodisk oksidasjon (kan også produsere hypokloritt) dominerer på det norske markedet.
Vil fungere som en mikrobiologisk barriere på vanninntak som eliminerer legionella og andre mikrober
