Blant dem som stiller seg skeptisk til å kaste ut alle oljebrennere så fort som mulig, er Trond Thorgeir Harsem og Vidar Havellen i Norconsult AS. De to er ikke enige om alt, men møtes når det gjelder hovedpunkter for energiøkonomisk reduksjon av CO2-utslipp.

– Reglene i dag sier at 60 % av energien til varmeproduksjon i nye bygg skal være fornybar, og det er ikke tillatt med nye fossiloljefyrte anlegg som grunnlast. Det vi ser som et problem her, er myndighetenes hastverk med å få bort alt av oljefyring. Det kan faktisk skape problemer, sier Trond Thorgeir Harsem.

– Det er flere grunner til at vi bør skynde oss langsomt, fortsetter Harsem. Én av dem er at alternativ fornybar lokal energiproduksjon koster fra fem til ti ganger mer enn oljekjeler. 
Ved dimensjonerende utetemperatur og bruk av elkjel som spisslast (40-60% av effekten) i tillegg til elandel på varmepumpe (COP mellom 2,5 og 4) blir dette et samlet elektrisk effektbehov på kaldeste dag på rundt 55-75 % av den dimensjonerende varmebehovet. Med luft til luft varmepumpe vil nær 100 % av effekten være elektrisk ved dimensjonerende utetemperatur. Det norske elnettet er ikke alle steder dimensjonert for å kunne ta denne belastningen. 

Etter vår mening kan en god del av de eksisterende olje- og gasskjeler være bevaringsverdige fordi de kan ta spisslasten på en god måte, mener Vidar Havellen. – Det kan være bedre enn å erstatte oljen med elkjel for spisslast, blant annet fordi et stort antall elkjeler på fastkraft kan overbelaste nettet på kalde dager. For å få lønnsomme varmepumpeinstallasjoner er det normalt best å dimensjonere disse for 40-60% effektdekning slik at de dekker 80-90% av energibehovet til oppvarming. De siste 10-20% koster normalt mye å dekke opp, og det vil være mer fordelaktig for både miljøet og økonomien til brukeren å dekke dette opp med for eksempel en olje- eller gasskjel med høy virkningsgrad. På denne måten mener vi at man ofte får mest mulig igjen for investeringene man gjør for å redusere CO2-utslippene. Eller at en kan bygge 5 til 10 ganger flere miljøvennlige fornybare anlegg (90 % ny fornybar energi) for samme kostnad. 

Blant de tiltakene myndighetene har varslet for å spare energi i boliger, er krav om at nye hus etter hvert skal holde passivhusstandard. Det er Harsem og Havellen skeptiske til:

– Pr. i dag har vi altfor lite erfaring med dette, det er mye som skal læres før vi kan innføre passivhus som standard. Det er særlig ett forhold vi må vite mer om, og det er inneklimaet. I mange andre sammenhenger har vi sett at myndighetenes iver etter å redusere CO2-utslippene går på bekostning av innemiljøet. Det må ikke skje med folks boliger. For at passivhus skal holde kravene til tetthet brukes det noen ganger vinduer som ikke kan åpnes, og det er ikke et godt hus å bo i. Tenk deg ikke å kunne åpne vinduene på en varm sommerdag? Da er du fullstendig prisgitt ventilasjonsanlegget og må bruke strøm for å få ned temperaturen. Hvor er gevinsten da?

Allerede der har du tapt mye av gevinsten med mye isolasjon, og det er en gevinst som mest er symbolsk. Miljøgevinsten med den økte isoleringen vil være liten, både fordi utslippene i produksjonen av isolasjonen til slutt blir større enn det man kan spare i husets levetid, og fordi man ville fått langt større gevinst av andre tiltak med samme investeringssum. Her har noen glemt at det største varmetapet er gjennom vinduene, mer isolasjon i veggene sparer lite i forhold til bedre vinduer. Passivhus har også et viktig minus når det gjelder økonomi: Mer isolasjon gir mindre areal og høyere kvadratmeterpris.

Passivhus er bare ett av utallige tiltak som skal redusere CO2-utslippene. I forbindelse med denne problemstillingen er det mye rart myndighetene har funnet på, for eksempel at norsk vannkraft skal likestilles med kullkraft fra kontinentet, og at avfallsforbrenning ikke har CO2-utslipp. Det faktum at avfallsforbrenning har CO2-utslipp, spiller ingen rolle. Det er et vedtak som ser ut til å bunne i et ønske om å hindre at fjernvarmeverkene får konkurranse. For hvis det er vedtatt at avfallsforbrenning er uten CO2-utslipp, blir det umulig å slippe til med løsninger som er mer miljøvennlige enn fjernvarme.* Slik kveler man nytenkning, sier Vidar Havellen og Trond Thorgeir Harsem.