De nye energireglene i byggteknisk forskrift (TEK) stiller krav til 60 % energifleksibel varmedistribusjon. Men virkeligheten kan fort innhente energiplanlegging gjennom forskrifter. Strenge krav kan ende opp som kostnadsbyrde i stedet for å gi en reell klimagevinst.
Debatten fortsetter om hvorvidt vannbåren varme har en framtid i norske bygg, og om de nye kravene i TEK egentlig tjener noen klimahensikt, annet enn å beskjeftige leverandører av vannbårne systemer.
- Vannbåren varme vil nok lenge ha sin plass, krav eller ikke. Men realiteten er at behovet for oppvarming går ned. Energiforskriftene er laget for hele 13 bygningskategorier. For flere kategorier kan krav til at en del av oppvarmingen i større bygninger skal dekkes gjennom vannbårne systemer fort koste mer enn det smaker, sier Ferry Smits, seniorrådgiver hos Rambøll.
Mindre varmebehov
Bygningene blir som kjent stadig bedre isolerte og har et vesentlig lavere energibehov enn før. Samtidig brukes bygningene vesentlig annerledes enn det som er forutsatt for TEK.
- Vi vet dessverre fortsatt alt for lite om hvordan energien brukes, hva som er de store energipostene i forskjellige bygg, og vi burde ha mer kunnskap om dette før vi bestemmer oss for kostnadsdrivende krav, sier Smits.
Selv lot Smits for flere år siden legge vannbåren varme i eget hus. I dag brukes anlegget bare i enkelte rom, og i andre rom kun i en kort periode i de kaldeste deler av året. Varmegjenvinningen på ventilasjonsluften gir nemlig et vesentlig bidrag til romoppvarmingen.
Framtiden
Smits understreker at det naturligvis er bra å ha energifleksibilitet. Det tilrettelegger for fremtidige løsninger. Vannbårne distribusjonssystemer kan skape muligheter for framtidens energisystemer som solvarme, biofyring eller tilkobling av fremtidig fjernvarme.
Man ser fra bl.a. rehabiliteringsprosjekter av eldre boligblokker at det å gjøre tiltak på energiforsyning er svært omfattende da mange blokkene ikke har et fleksibelt varmesystem, og bruker kun elektriske oppvarmingssystemer, noe som gjør at mulighetene er svært begrensede.
Bruken avgjør
Det er videre byggets egenart og bruken av bygget som vil avgjøre om vannbåren varme vil gi noen klimagevinst.
- I for eksempel idrettshaller viser det seg at folk dusjer langt mindre enn før, ergo går energibehovet ned. Samtidig er gir høyere krav til belysning og høye interne laster at varmesystemer ikke brukes og termisk energibehov er da svært lavt.
- I hjemmene er det kanskje omvendt. Erfaring viser også at økt levestandard tas ut i mer komfort og høyere innetemperaturer, sier Smits.
Å lage ensidige forskrifter for hvordan bygg skal få dekket sitt varmebehov blir derfor meget krevende og kan fort føre til at man bommer, eller overdimensjonerer.
Fjernvarmetvang
Et interessant fenomen er at det i en del kommuner har er satset store penger på fjernvarme, og at det dermed stilles særskilte krav til oppvarming med fjernvarme innen enkelte områder.
- Jeg har sett eksempler på bygg der det ikke er behov for energi gjennom vannbåren varme på grunn av svært lavt oppvarmingsbehov men ettersom det er innenfor fjernvarmeområdet og reguleringsbestemmelser kreves det at man legger det inn. Det blir en stor kostnad for byggherre, så viser det seg at behovet er begrenset, og klimagevinsten muligens uteblir.
Strategier
Ferry får støtte av kollega Arne Fredrik Lånke som er ekspert på energistrategier.
- Vannbåren varme og fjernvarme kan i mange tilfeller være en god og klimanøytral energibærer, og gi et viktig bidrag til å redusere belastingen på kraftsystemet, men er ikke alltid den optimale løsningen. Derfor har vi tatt til orde for et større handlingsrom i TEK slik at vannbåren varme bli en mulighet i stedet for et krav. Det vil føre til sunn konkurranse og et større mangfold av løsninger med fokus på optimalisering, sier Lånke.
Faktiske utslipp
Fram mot 2020 er det nødvendig å fokusere mer de faktiske klimagassutslippene som bygningene medfører, og de to rådgiverne oppfordrer til å gi bransjen valgfrihet med tanke på hvordan utslippene skal reduseres både i form av reduserte klimagasser til energibruk og klimagasser bundet i materialer.
- Mindre detaljstyring vil gi mulighet for mer optimale løsninger for individuelle bygg og brukere, noe som kan føre til lavere kostnader og bedre effekt av kravene, påpeker de to rådgiverne fra Rambøll.
Debatten fortsetter om hvorvidt vannbåren varme har en framtid i norske bygg, og om de nye kravene i TEK egentlig tjener noen klimahensikt, annet enn å beskjeftige leverandører av vannbårne systemer.
- Vannbåren varme vil nok lenge ha sin plass, krav eller ikke. Men realiteten er at behovet for oppvarming går ned. Energiforskriftene er laget for hele 13 bygningskategorier. For flere kategorier kan krav til at en del av oppvarmingen i større bygninger skal dekkes gjennom vannbårne systemer fort koste mer enn det smaker, sier Ferry Smits, seniorrådgiver hos Rambøll.
Mindre varmebehov
Bygningene blir som kjent stadig bedre isolerte og har et vesentlig lavere energibehov enn før. Samtidig brukes bygningene vesentlig annerledes enn det som er forutsatt for TEK.
- Vi vet dessverre fortsatt alt for lite om hvordan energien brukes, hva som er de store energipostene i forskjellige bygg, og vi burde ha mer kunnskap om dette før vi bestemmer oss for kostnadsdrivende krav, sier Smits.
Selv lot Smits for flere år siden legge vannbåren varme i eget hus. I dag brukes anlegget bare i enkelte rom, og i andre rom kun i en kort periode i de kaldeste deler av året. Varmegjenvinningen på ventilasjonsluften gir nemlig et vesentlig bidrag til romoppvarmingen.
Framtiden
Smits understreker at det naturligvis er bra å ha energifleksibilitet. Det tilrettelegger for fremtidige løsninger. Vannbårne distribusjonssystemer kan skape muligheter for framtidens energisystemer som solvarme, biofyring eller tilkobling av fremtidig fjernvarme.
Man ser fra bl.a. rehabiliteringsprosjekter av eldre boligblokker at det å gjøre tiltak på energiforsyning er svært omfattende da mange blokkene ikke har et fleksibelt varmesystem, og bruker kun elektriske oppvarmingssystemer, noe som gjør at mulighetene er svært begrensede.
Bruken avgjør
Det er videre byggets egenart og bruken av bygget som vil avgjøre om vannbåren varme vil gi noen klimagevinst.
- I for eksempel idrettshaller viser det seg at folk dusjer langt mindre enn før, ergo går energibehovet ned. Samtidig er gir høyere krav til belysning og høye interne laster at varmesystemer ikke brukes og termisk energibehov er da svært lavt.
- I hjemmene er det kanskje omvendt. Erfaring viser også at økt levestandard tas ut i mer komfort og høyere innetemperaturer, sier Smits.
Å lage ensidige forskrifter for hvordan bygg skal få dekket sitt varmebehov blir derfor meget krevende og kan fort føre til at man bommer, eller overdimensjonerer.
Fjernvarmetvang
Et interessant fenomen er at det i en del kommuner har er satset store penger på fjernvarme, og at det dermed stilles særskilte krav til oppvarming med fjernvarme innen enkelte områder.
- Jeg har sett eksempler på bygg der det ikke er behov for energi gjennom vannbåren varme på grunn av svært lavt oppvarmingsbehov men ettersom det er innenfor fjernvarmeområdet og reguleringsbestemmelser kreves det at man legger det inn. Det blir en stor kostnad for byggherre, så viser det seg at behovet er begrenset, og klimagevinsten muligens uteblir.
Strategier
Ferry får støtte av kollega Arne Fredrik Lånke som er ekspert på energistrategier.
- Vannbåren varme og fjernvarme kan i mange tilfeller være en god og klimanøytral energibærer, og gi et viktig bidrag til å redusere belastingen på kraftsystemet, men er ikke alltid den optimale løsningen. Derfor har vi tatt til orde for et større handlingsrom i TEK slik at vannbåren varme bli en mulighet i stedet for et krav. Det vil føre til sunn konkurranse og et større mangfold av løsninger med fokus på optimalisering, sier Lånke.
Faktiske utslipp
Fram mot 2020 er det nødvendig å fokusere mer de faktiske klimagassutslippene som bygningene medfører, og de to rådgiverne oppfordrer til å gi bransjen valgfrihet med tanke på hvordan utslippene skal reduseres både i form av reduserte klimagasser til energibruk og klimagasser bundet i materialer.
- Mindre detaljstyring vil gi mulighet for mer optimale løsninger for individuelle bygg og brukere, noe som kan føre til lavere kostnader og bedre effekt av kravene, påpeker de to rådgiverne fra Rambøll.
