Dette ver hovedkonklusjonen etter et seminar Norsk Innemiljøorganisasjon (NiO) arrangerte for fagfolk den 14 februar hos Multiconsult på Skøyen.

- Vi vet at skolene sliter med dårlig inneklima, det har de gjort i år etter år - uten at kommunene reagerer. Når Arbeidstilsynet må gi 9 av 10 skoler pålegg for feil og mangler når de drar på tilsyn skjønner man at omfanget av problemet er stort, sier Britt Ann Høiskar, leder for NiO til Vvsforum.

Sykdom og sløvhet
Uforsvarlig drift og mangel på vedlikehold av skolene over mange år, samt manglende fokus på HMS (Helse-miljø-sikkerhet) har ledet skolene inn i en uholdbar sitasjon.
- Det er tydelig dokumentert at dårlig inneklima i skolen gir helseplager, redusert læring/prestasjoner og redusert trivsel for barn og voksne. Dårlig inneklima er uheldig for alle brukerne – de gjør de som er syke sykere og flere syke – og påvirker arbeidsprestasjoner og læringsevne, sier Høiskar til Vvsforum.

Hun opplever at mange skoler er handlingslammet. Man har ikke nok kompetanse i skolen og vet ikke helt hvor man skal begynne. Mange har den oppfatning at det kun er fagpersoner fra teknisk etat som skal løse flokene.

Erfaringer viser imidlertid at kommunene ofte kan bedre inneklima i skoler/barnehager uten store kostnader. Det handler ofte om å optimalisere teknisk drift og vedlikehold, samt å ta tak i problemene.

Koster ikke mye
Det skorter med andre ord helt enkelt på viljen i den kommunale hverdag.
- De fleste kommuner mangler vedlikeholdsplaner og da blir det tilfeldighetene som styrer hverdagen, med dårlig resultat, sier Høiskar.

Hun peker på at det er dårlig samfunnsøkonomi å holde på slik mange kommuner gjør nå.  Dårlig forvaltning av bygg gir unødvendig dyre akuttiltak, og korter ned levetiden på skolene, økt sykefravær blant ansatte, flere fraværsdager på elevene (og dermed deres foreldre..). Det gir dårligere prestasjoner hos elevene/lærerne, og skolesvake elever sliter enda mer med å henge med.

- Det er en negativ spiral som må snus, sier Høiskar, som ikke er i tvil om at man i det lange løp hadde spart penger mye på å bruke mer ressurser på å forsvarlig drift og vedlikehold, samt systematisk HMS arbeid med inneklima i fokus.

Uheldig dobbeltrolle
Dagens godkjenningsordninger fungerer heller ikke godt nok. Altfor mange kommuner lar skoler og barnehager fortsette med normal drift i år etter år uten godkjenning, godkjenning på vilkår eller midlertidig godkjenning. Dette fortsetter blant annet fordi det med dagens ordning ikke er noe ”ris bak speilet” for de kommuner som ikke følger opp lovverket tilfredsstillende.

Kommunens dobbeltrolle som både eier og kontrollør av skolebygg/barnehagebygg er uheldig og vanskeliggjør en grundig, uavhengig kontroll med tydelige pålegg om utbedringer der dette er nødvendig.

- Alt for ofte ser vi at det først er når Arbeidstilsynet kommer på tilsyn og gir pålegg om utbedringer at det skjer noe. Dette kan være kjernen i problemet, ifølge Høiskar.

Sett på agendaen
Det er viktig å få til systematisk arbeid med inneklima i skolen for å kartlegge inneklimaet og lage en handlingsplan. Dette krever at både rektor, ansatte, tillitsvalgte, verneombud, renholder, teknisk personell setter av tid til dette – for det kreves samhandling og god dialog for å få gode resultater. Kommunen må videre på kartlegginger og skolens handlingsplan lage en vedlikeholdsplan i samarbeid med skolene sine.

- Politikerne må bli presentert for resultatene av kartleggingene slik at de i større grad forstår konsekvensene av kutt i investerings-, drift og vedlikeholdsbudsjetter, sier hun.

Mange rektorer vet ikke at de sitter med det formelle ansvaret for barnas og de ansattes arbeidsmiljø. De har ansvar for å foreta årlig internkontroll og regelmessige vernerunder som omfatter kartlegging av inneklima. Men mange rektorer mener dessverre at det er «eiendomsforvaltningen som har ansvar for» - fraskriver seg dermed ansvaret.