Det er noe symbolsk ved at Norges største filterprodusent ligger i en fjellbygd hvor luften er som en reklame for ”hui hei, hvor er det vel friskt og lett oppå fjellet”. Dette ble dokumentert av to professorer fra Høgskolen i Oslo. De målte luftens innhold av blandede partikler på sjøsiden av Oslo, på Valdresflya og i Skjåk. Resultatet overrasket ikke. Luften ved Oslo S innholdt 10-12 ganger så mange partikler som på Valdresflya, og 9-11 ganger flere enn i Skjåk..

Saken fortsetter under bildet:

Bildetekst: Nå vet de alt om frisk luft. Fra venstre: Vegard Ottesen, daglig leder av Interfil AS, avdelingsleder Ole Heløe, Interfil, markedssjef Tormod Sperstad, Interfil, Kai Hollstedt, KH Consult, professor Oddbjørn Sjøvold, Høgskolen i Oslo, Professor Finn Drangsholt, Høgskolen i Oslo, fabrikksjef Karsten Huset, Ener-Produkt AS, , teknisk sjef Kjetil Oftebro, Norges Veterinærhøgskole, overlege Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, og daglig leder Tore Mjåtvedt i Bergens Ventilasjonsprodukter. Bildet er tatt i Interfils fabrikk i Skjåk.

Blant de temaene som ble tatt opp på konferansen var passivhus. Men på det feltet kunne professor Oddbjørn Sjøvold by på noe enda bedre, nemlig konkurransen mellom tyve universiteter om det beste plusshuset til dato.
Konkurransen ble vunnet av et demonstrasjonshus i regi av Universitetet i Darmstadt. Bak dette prosjektet står en gruppe på 20-30 mastergradsstudenter, universitetets stab, og næringslivet. Demohuset i Darmstadt har solcellepaneler over hele fasaden og benytter vakuumisolasjonspaneler. Den enorme veggtykkelsen som er nødvendig for å oppnå passivhusstandard med konvensjonell isolasjon, gjør at vakuumisolasjon antakelig blir et stort produkt i fremtiden.

I passivhus brukes vanligvis trelags vinduer med kryptongass. Men Krypton forsvinner etter hvert og erstattes av luft. Med 18 mm avstand er da U-verdien fremdeles svært god.

Det faktum at det avholdes konkurranser om plusshus allerede før passivhus er den etablerte standarden, sier noe om tempoet i utviklingen. Tysklands første passivhus ble bygget i 1990 og tatt i bruk i 1991. I august 2010 var det om lag 25 000 passivhus i Europa, mens det i USA bare var 13, samt noen under bygging. Foreløpig er det tysktalende land som dominerer på dette feltet, godt fulgt av de skandinaviske land.

I sitt innlegg fremhevet Finn Drangsholt at bare balansert ventilasjon kan møte dagens krav. Han hilste velkommen at kravene til luftmengde nå er spesifisert, etter at det ikke har skjedd noe med luftmengdene på førti år, bortsett fra at skolene har fått en viss økning.
Det blir for eksempel feil å bruke minimumsluftmengder på sykehjem og pasientrom.

Drangsholt tok også for seg noen av problemene med passivhus, og mente at det er lett å lage et energigjerrig bygg med dårlig inneklima. Og nettopp inneklimaet er en utfordring i passivhus, som er potte tette og kan få temperaturer opp mot 26 grader. Det er ubehagelig varmt, da svetter vi dobbelt så mye som ved 22 grader, og materialemisjonen øker sterkt. En annen kilde til dårlig komfort er om tilluften er for varm, da legger den seg høyt og kan trekkes ut for tidlig.

Overlege Jan Vilhelm Bakke, PhD, kunne glede konferanse deltakerne med at ”du må ikke være syk for å bli bedre”. Han påpekte at støvmengden i luften i norske byer ofte overskrider det som helsemyndighetene anser trygt. Også ultrafine partikler fra forbrenningsgasser særlig fra biltrafikk er et stort problem om vinteren i våre storbyer. Bakke kunne opplyse et forhold som gjør de minste partiklene spesielt skumle: de har 100 ganger større overflate enn større partikler og dermed kan binde større mengder skadelige komponenter på overflaten og øke effektene i lungen. Slike partikler kan også tas opp i blodbanen og øke risiko for hjerte- og karsykdom. Dessverre er mye av forurensningen nitrogenoksider (NOx) i gassform hvor dieselbiler er hovedkilden. Dette er svært helseskadelig, så man må spørre seg hvor regjeringen var bortreist da den ga avgiftslettelse til dieselbiler.

Vi kommer tilbake til innemiljøkonferansen Ren Luft ’11.