Fellen er i ferd med å klappe sammen rundt energisløserne. Huseiere, både av boliger og næringsbygg, må møte stadig strengere krav til energieffektivitet. Det betyr mer isolasjon, bedre vinduer, ventilasjon med varmegjenvinning, og overgang til energibærere som ikke bidrar til CO2-utslipp. Men ett viktig område har myndighetene oversett, og der er det mye energi å spare, sier markedssjef Lars Fillip Kolbu i Glava A/S.

– Vi arbeider med å påvirke myndighetene til å se på isolering av tekniske anlegg. Forskriftenes bestemmelser om isolering av tekniske anlegg er så rundt formulert at tekniske entreprenør i praksis står fritt, det finnes ikke spesifikke bestemmelser til isolering. Resultatet blir det billigste, som er dyrt både for brukeren og miljøet.

– Dagens standard er 30 år, fortsetter Kolbu. – Det betyr at anleggene i dag bygges like dårlig som for 30 år siden. Oppmerksomheten har hovedsakelig vært rettet mot aktive tiltak, altfor lite mot passive tiltak som isolering.
– Har du eksempler som de fleste kan kjenne seg igjen i?
– Det kan være et rør som går mellom kjeller og kjøkken, ingen snakker om isolering av det. Og hvorfor isoleres ikke ledningen med 70 °C vann som går ut fra berederen? Ved konsekvent å isolere alle varme rør i boliger kan det spares store mengder energi, men det har vi sluppet å tenke på fordi energiprisene har vært lave. I Nederland har de anlegg som er en drøm, men der er kilowattimeprisen to kroner.

– Hvor stort er sparepotensialet ved rørisolasjon, Lars Fillip Kolbu?
Et uisolert 35 mm rør taper 66 watt pr. løpende meter ved medietemperatur +70°C. Det koster 384 kWh i året. Med 50mm isolasjonstykkelse reduseres varmetapet til 8 watt pr. løpende meter. Det tilsvarer 48 kWh i året. En uisolert ventil, som det er mange av i et ellers uisolert anlegg, tilsvarer 3 meter uisolert rør av samme dimensjon. Hvis ventilen sitter i et 35 mm rør betyr det over 1 000 kWh i året.

– Hvordan er sparepotensialet for kjøleinstallasjoner?
– For et uisolert 35 mm rør, medietemperatur -8 °C og en omgivelsestemperatur på 20 °C, er varmetapet 30 W/lm. Det gir et tap på 260 kWh. Hvis det samme røret isoleres med 13 mm isolasjon, reduseres tapet til 9 W/lm. Det gir en energibesparelse på 184 kWh per år.
Kjøleinstallasjoner er vel så krevende som for varme. Her benyttes det ikke glassvatt, men Armaflex, som Glava er forhandler for i Norge.

– Vi er opptatt av de passive tiltakene, for de skal ikke vedlikeholdes. Men på dette området skjer det antakelig lite før myndighetene angriper saken. Isolasjonskravene må være tallfestet for at det skal bli fart i sakene, vi flytter ikke grensene hvis vi ikke må, sier markedssjef Lars Fillip Kolbu i Glava AS.


Fra et anlegg i Russland hvor det så slik ut før Glava kom inn i bildet. 





 

 

 

 

 

 

 

 

Her ser man resultatet etter en total renovering og med riktig isolering av rørsystemet.

Ole Daniel Enersen