Dette er noen av konklusjonene fra et prosjekt hvor Pöyry Management Consulting på vegne av NVE har kartlagt ulike metoder for klimakorrigering. Resultatene fra prosjektet oppsummeres i NVE-rapport 2014 - 7: ”Evaluering av modeller for klimajustering av energibruk”.

Konsulentselskapet fant tre hovedmodeller som i varierende grad tar hensyn til utetemperatur, sol og vind: graddagsmetoden, Energi-index og Energisignatur. Pöyry konkluderer med at graddagsmetoden er godt egnet for klimakorrigering av årlig samlet energibruk.

Metoden for beregning av graddagstall (også kalt graddager) bygger på en antakelse om at utetemperaturer lavere enn et visst nivå medfører behov for oppvarming. Graddagstallet for et gitt døgn beregnes som differansen mellom en såkalt basistemperatur (i Norge satt til 17 grader) og den aktuelle døgnmiddeltemperaturen. Ved temperaturer høyere enn basistemperaturen settes graddagstallet lik null. Eksempelvis vil en dag med døgnmiddeltemperatur på 12 grader ha 5 graddager.  Graddagstallet for et år er summen av graddagstallene for alle årets døgn. Graddagskorrigering kan brukes på ulike nivåer og med ulike tidsoppløsning, og kan justeres i forhold til hva som egner seg best for den enkelte analyse.

Energibruken i Norge varierer mye fra år til år som følge av klimatiske forhold. Særlig utetemperatur er viktig, men også vind og sol påvirker energibruken. For å få et riktig bilde av utviklingen i energibruken over tid, kan energibruken justeres for disse forholdene. Det justerte bildet er viktig for å se hvordan og hvorfor energibruken endrer seg over tid, og hvilke tiltak som kan påvirke den.

NVE benytter graddagskorrigering ved korrigering av årlig energibruk av alle energivarer. I motsetning til data for elektrisitet foreligger data for andre energivarer som petroleum, ved etc, stort sett på årsbasis. Den totale energibruken korrigeres derfor med utgangspunkt i årlige energibrukstall. Metoden NVE benytter er nærmere beskrevet i NVEs energibruksrapport 2013.